- Live radardata gir komplett bilde av et helt fjordbasseng
Selskapet Miros sitt radarsysystem gir live-rapportering av strøm og bølger over flere kvadratkilometer. Nå ser de om systemet kan anvendes innen smittespredning, fysiske operasjoner og interaksjoner mellom lokaliteter.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Ole-Erik Gunnulfsen jobber som konsulent for Miros AS, og arbeider med tilrettelegging av deres radarbasert teknologi for havbruksnæringen.
- Systemet gir live-rapportering av strøm og bølger over flere kvadratkilometer fra radarens målinger, forteller han til kyst.no.
Bruker vanlig radar
Systemet benytter seg av konvensjonelle radarer som brukes i mange områder.
- Det er det samme som man finner på toppen av enhver brønnbåt. Ellers kan den være montert på taket på en flåte, eller på en høyde ved kysten, der den kan gå hele døgnet og gi live data om strømforholdene.
Gunnulfsen har selv jobbet med tradisjonelle strømmålere i oppdrettsnæringen tidligere, og mener dette systemet er helt spesielt.
- Det er en kjempeforskjell. Det blir en helt annen måte å se strøm på når man kan få et komplett bilde av et helt fjordbasseng.
Han påpeker at det er svakheter med tradisjonelle strømmålere, blant annet gir disse kun data fra et enkelt punkt. Det er ikke alltid like representativt av helhetsbilde, da et oppdrettsanlegg kan dekke et svært stort område.
- Med dette systemet kan man se strømmen ned til ti meters dyp, bare ved tolkning av radardata, sier han.
Ønsker innspill på bruksområde
Sammen med noen oppdrettere har de vurdert en mengde bruksområder, men de ønsker fortsatt innspill.
- Vi er tidlig ute og vil se på hvilken anvendelse systemet kan ha, vi har allerede vurdert mange ulike områder som smittespredning, fysiske operasjoner og interaksjoner mellom lokaliteter.
Systemet er allerede brukt ved Rørvik i Nord-Trøndelag, og et test- og utviklingsprosjekt begynner i juni.
Gunnulfsen forklarer at teknologien allerede foreligger som ferdig produkt for bruk ute i havet hvor det er større bølger og mer «vær», og noe av arbeidet som gjøres nå handler om tilpasning og justering av «følsomhet» i forhold til mer skjermede farvann.
- Nå gjør vi to ting, det ene er at programmet skal kunne skreddersy sine algoritmer til optimaliserte algoritmer for innskjærsområdet. Det andre er at vi jobber med en fornuftig måte å fremstille dataene på.
Han kan enda ikke røpe hvilke havbrukspartnere som er med i prosjektet, men påpeker at mye informasjon kommer til å komme frem på AquaNor.
