Gytemoden hunnbleke sør i Byglandsfjorden. (Foto: Bjørn Barlaup, NORCE)
Gytemoden hunnbleke sør i Byglandsfjorden. (Foto: Bjørn Barlaup, NORCE)

Den spesielle laksebestanden er tilbake etter 50 år med tiltak

Ny rapport viser at bleka i Byglandsfjorden i Setesdal reetablerer seg i naturen etter 50 år med tiltak.

Publisert

Rapporten er skrevet av forskere fra NORCE, NIVA og NINA, i et samarbeid med Bygland kommune, Syrtveit Fiskeanlegg og lokale rusefiskere.

Bleke er en unik laks i norsk og internasjonal sammenheng. Den gjennomfører hele livssyklusen sin i ferskvann, og er sammen med namsblanken Norges eneste gjenlevende relikte laksestamme.

Med sin vekt på cirka 200 gram ga bleka grunnlag for omfattende fiske fram til bestandssammenbruddet på slutten av 1960-tallet. De kombinerte effektene av forsuring og vassdragsregulering gjorde at bestanden nær ble fullstendig utryddet.

De neste årene vil vise om en når målet om en selvreproduserende, og på noe lengre sikt, en høstbar blekebestand i Byglandsfjorden. Den nye rapporten peker på en rekke tiltak for å nå disse målene, blant annet ved at bleka skal ta i bruk større deler av sitt tidligere utbredelsesområde.

Redaktør for rapporten, forskningsleder Bjørn Barlaup i NORCE LFI, forteller at konklusjonene bygger på omfattende biologiske og vannkjemiske data fra hele det opprinnelige utbredelsesområdet.

- Gytingen er i hovedsak er begrenset til sørlige del av Byglandsfjorden. Før bestandssammenbruddet gjorde bleka en storstilt gytevandring fra Byglandsfjorden og oppstrøms til store gyte- og oppvekstområder i Otra. I dag er det bare sporadisk gyting på disse områdene. Det blir viktig å legge til rette for reetablering også på denne strekningen i Otra, sier Barlaup.

I de 50 årene som har gått siden sammenbruddet har miljøforvaltningen sammen med regulanten Otteraaens Brugseierforening, og Bygland kommune, iverksatt en rekke tiltak for å sikre bestanden.

Har finansiert forskning

Tiltakene har sammen med avtagende forsuring gitt en positiv utvikling, blant annet ved at bleka nå gyter på flere tidligere kjente gyteplasser.

- Den positive utviklingen er svært gledelig nytt, forteller seniorrådgiver Roy M. Langåker ved Miljødirektoratet, og fiskeforvalter Frode Kroglund hos Statsforvalteren i Agder.

De har arbeidet for å restaurere blekebestanden og andre laksebestander på Sørlandet i mange år. De peker på at effektene av forsuring og regulering stadig er en utfordring.

Kalking i Otravassdraget og iverksetting av tiltak for å dempe effektene av vassdragsreguleringen er derfor avgjørende for framtida til bleka.

- Som regulant har vi hatt ansvaret for å ivareta bleka i fiskeanlegg i over 40 år. Samtidig har vi finansiert forskning og tiltak for å bedre miljøbetingelsene for bleka, forteller daglig leder Grunde Johnsen i Otteraaens Brugseierforening.

- Om betingelsene nå er til stede for å opprettholde en naturlig blekebestand uten fiskeutsettinger er det svært positivt, men for å være på den sikre siden vil vi bidra til en tett oppfølging av bestandsutviklingen de kommende årene, legger Johnsen til.