Ny kunnskap om desinfisering av oppdrettsanlegg på land
Ny forskning viser at resirkuleringsanlegg for oppdrett av laks på land desinfiseres på forskjellig måte i Norge og i Nord-Amerika. Et samlet bilde av dagens praksis, kan gi kunnskap som øker sikkerheten i en raskt voksende bransje.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Forsker i Nofima Carlo C. Lazado, og Chris Good fra amerikanske Conservation Fund Freshwater Institute, slapp nylig den vitenskapelige publikasjonen «Survey findings of disinfection strategies at selected Norwegian and North American land-based RAS facilities: A comparative insight“. RAS står for resirkuleringssystemer for vann i akvakultur.
Mer effektivt og mindre sykdom
Publikasjonen, som baserer seg på svar på en undersøkelse, viser forskjellene og likhetene i desinfisering av utstyr ved 25 moderne RAS-anlegg i Norge og Nord-Amerika (USA og Canada). Kunnskapen kan brukes for å skape nye standarder for å øke effektiviteten og forebygge sykdomsutbrudd.
I landbaserte anlegg stilles det store krav til hygiene. Desinfeksjon er et viktig sikkerhetstiltak for å forhindre spredning av patogener, som kan gi sykdom hos fisken.
- I Norge øker lakseproduksjonen i RAS-anlegg fort, og derfor evaluerer vi nå dagens praksis, slik at industrien har et grunnlag for å justere prosedyrene fremover, forteller Carlo C. Lazado.
Arbeidet er en del av CtrlAQUA - Senter for forskningsdrevet innovasjon innen oppdrett i lukkede systemer.
Mange bruker standard protokoller
Den første delen av undersøkelsen handler om generelle desinfiseringsstrategier for utstyr. Flertallet av de norske, og mer enn 90 prosent av de amerikanske respondentene, svarer at de bruker standardiserte protokoller ved desinfisering. Det vil si at de følger produsentens anbefalinger for bruk.
- Det er mye som påvirker hvor effektivt utstyr desinfiseres, som type materialer, temperatur og luftfuktighet. Et desinfiseringsprodukt må testes i praksis i flere anlegg for å vite hvor effektivt det er under varierende forhold. Undersøkelsen avdekker at flere ikke er klar over hvor effektivt desinfiseringsmiddelet er for sitt RAS-anlegg, sier Lazado.
Må være effektivt mot patogener
Forskerne spurte deretter om hvilke desinfeksjonsmidler anleggene bruker, og hvorfor. Svarene viser at det i alle anlegg benyttes en rekke forskjellige desinfeksjonsmidler. I Norge brukes det mest desinfeksjonsmidler basert på pereddiksyre, men også klor. I amerikanske anlegg brukes det en overvekt av klor og natriumhypokloritt. Forskjellen kan skyldes at langt flere produkter basert på pereddiksyre er godkjent i Norge, sammenlignet med de som er basert på klor. Alle svarer at effektivitet mot patogener og brukertrygghet, er de viktigste kriteriene for valg av middel.
Amerikanerne desinfiserer hyppigere
Del tre av undersøkelsen handler om desinfisering av utstyr i anleggene.
Om lag 40 prosent av de norske respondentene svarer at de desinfiserer kar og rør etter hver produksjonssyklus, mens 60 prosent av de nordamerikanske gjør det samme.
Kontakttiden med desinfeksjonsmiddelet varierer mellom 12 og 24 timer ved de norske anleggene, mens i Nord-Amerika er det større variasjoner. Her er kontakttid fra 1 - 24 timer.
- Større tidsvariasjon kan tyde på at de har mer strukturerte strategier, og noe mer erfaring med effekten av desinfisering. Dette gjenspeiles ved at de fleste anleggene i Nord-Amerika har lengre driftstid enn de norske, sier Lazado.
Nødvendig opplæring gis ansatte
Alle svarer at ansatte på anleggene får nødvendig opplæring i bruk av desinfeksjonsmidler og verneutstyr, samt at lokale regler følges. Sikkerhetsprosedyrer finnes på alle anlegg, men det fremkommer ingen oversikt for hvordan disse prosedyrene praktiseres og håndteres.
Forskerne konkluderer med at RAS-anlegg i både Norge og Nord-Amerika med fordel kan systematisere desinfiseringsstrategiene sine.
- Resultatene fra undersøkelsen vil være verdifulle for å utvikle universelle retningslinjer for desinfeksjon innen RAS, mener Lazado.
Hele publikasjonen kan leses på www.sciencedirect.com
