Konseptskisse av Andreas M. Lien, SINTEF Ocean

Forsker på autonom farkost for merdovervåking

Forskingsprosjektet CageReporter vil utvikle teknologi for autonom og- bio-interaktiv datafangst fra merdbasert akvakultur.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

SINTEF Oceans forskningsprosjektet CageReporter, utnytter ideen om å bruke autonome, trådløse farkoster til å operere som merdens eget overvåkningssystem. Systemet vil stå for kontinuerlig innsamling av relevante data for miljøet i merden, mens fartøyet også utfører inspeksjon i vannkolonnen og på notarealet. Dette skal bidra til mer og bedre data som overføres fra eksponerte anlegg til landbaserte baser.

- Bakgrunnen for prosjektet var å kunne hente ut alle mulige slags data, både for hvordan fisken har det, og også for hvordan det står til i produksjonsmiljøet, forteller Per Rundtop i Sintef til kyst.no. 

Farkosten vil være fast tilstedeværende for å kunne rapportere inn avvik. Det vil installeres en dokkingstasjon på merdkanten, for dataoverføring og lading av AUVen. Ved å bruke autonome farkoster i merden utvides værvinduet for når man kan gjøre inspeksjoner.

Per Rundtop, forsker i Sintef Ocean. Foto: Sintef Fiskeri og havbruk.

- I dag vet man nesten ingenting om hva som egentlig forgår nede i merden. Og ingen vet hva som skjer om natten, sier Rundtop. 

Flere forskningsområder

Forskingen bak prosjektet tar for seg flere områder. Det første er hvordan få til god kommunikasjon under vann. Farkosten skal kommunisere trådløst med landbasen, og også vite hvor den er. På dette området skal prosjekteier WaterLinked AS utvikle teknologi som skal fungere i merden.

Det neste forskningsområdet er hvordan det kan hentes inn data av god kvalitet fra 2D - og 3D bilder ved hjelp av kamerateknologi fra prosjektpartner Sealab AS. Med god kvalitet menes ikke bare skarphet og kontrast, men også relevans. Farkosten må selv finne områder i merden som er interessant å inspisere, og til dette brukes maskinsyn. Farkosten skal automatisk gjenkjenne og rapportere om unormal oppførsel hos fisken, ved hjelp av algoritmer.

Det tredje hovedområdet er bruk av autonome systemer, som inkluderer et samvirke mellom tekniske løsninger, kommunikasjon, maskinsyn og bildeteknologi. En AUV har mulighet for å stort sett være selvfungerende og selvkontrollerende. En av de viktigste egenskapene vil da være å kunne operere sammen med biomassene, altså være bio-interaktiv og også fungere med hensyn på merd-strukturen.

- Hovedformålet for forskningen vil være å få til autonom funksjonalitet i merdene, sier Rundtop.  

Lavkostnadsteknologi 

Et viktig kjennetegn på prosjektet skal være lavkostnadsteknologi, og Rundtop forteller at de ser for seg en pris på rundt 100 000 til 500 000 norske kroner per enhet.

- Det skal være billig nok til at folk velger å bruke det. 

Under en påbegynt digitalisering av norsk akvakultur, er det satt i gang flere forskningsprosjekter for å gjøre oppdrettsmerdene bedre rustet for eksponerte forhold, og samtidig minimere behov for menneskelige inspeksjoner. Prosjektet ønsker å løse flere utfordringer innen dagens akvakultur, slik som mangelfull informasjon om situasjonen i merden. Målet er å kunne beskrive og analysere det som skjer i merden både detaljert, og i det store bildet.

Fakta om CageReporter: 

  • Forskingsprosjekt som varer fra: 01/01/2017 - 31/12/2019
  • Partnere i Prosjektet:

    • Water Linked AS (prosjekteier)
    • SINTEF Ocean AS (prosjektleder)
    • Sealab AS
    • Norsk Havservice AS
    • NTNU
    • University of Applied Sciences and Art Western Switzerland (HES-SO)

  • 50 % finansiert av Forskningsrådet.

Forskningsprosjektet CageReporter er akkurat startet, og de første forsøkene i merd vil utføres i løpet av høsten.