Fiskeriminister Per Sandberg på talerstolen under Sjømatdagene 2017. Foto: Therese Soltveit

Trafikklyssystemet er vedtatt

Det nye vekstsystemet i havbruksnæringen er nå vedtatt. Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at alle aktører skal kunne få anledning til å drive i to produksjonsområder. Per Sandberg forteller at veksten kan skje fra i år av, men at ingen eventuelt skal få redusert før i 2019. Han har også vedtatt at Hardangerfjordforskriften skal oppheves.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Da Fiskeriministeren gikk på talerstolen på Sjømatdagene på Hell, sendte departementet ut en  pressemelding hvor de stadfestet at systemet er vedtatt. Blant annet kom det frem at etter at det nye vekstsystemet trer i kraft, vil landet deles inn i 13 nye produksjonsområder langs kysten. Produksjonsområdene skal være mindre enn dagens regioner, og mange av dagens tillatelser vil havne på tvers av grensene mellom de nye produksjonsområdene.

- Jeg er opptatt av at små og mellomstore bedrifter også skal ha fleksibilitet. Derfor har jeg besluttet at aktører som kun får tillatelser hjemmehørende i ett område, skal få anledning til å drive også i et tilstøtende område, sa fiskeriminister Per Sandberg i meldingen.

Systemet vil tre i kraft første oktober 2017, og det planlegges at den første kapasitetsjusteringen vil skje i løpet av året.

- I praksis betyr dette at havbruksnæringa stort sett beholder den fleksibiliteten de har i dag. Ordningen med interregionalt biomassetak er åpen for alle. Det er ikke er nødvendig å selv eie videreforedlingsanlegget som foredler fisken. Det er jo heller ingenting i veien for at mindre aktører går sammen i et samarbeid for å få på plass et anlegg for videreforedling, sier Sandberg i en pressemelding.

- Unntak fra handlingsregelen

Under Sandbergs tale på Sjømatdagene tok han fore seg flere punkter på hvordan systemet praktisk skal innføres og vil utarte seg for aktørene fremover. Blant annet nevnte han at at de som i vesentlig mindre grad enn andre påvirker gjennom lakselus skal kunne få unntak fra handlingsregelen.

- Derfor vil vi gi unntak til anlegg som i perioden mellom 1 april til 30 september har maksimalt 0,1 hunnlus og maksimalt en medikamentell behandling innenfor en produksjonssyklus. Dette er et strengt krav, og det skal det være. Samtidig gir det muligheter for flere til å få unntak, og det gir mange noe å strekke seg etter, sier han

Han sa også at det er  mange som spør om modellene som skal brukes i det nye systemet er gode nok.

- Jeg kan forsikre alle om at forskere nå arbeider på spreng for at modellene skal være så gode som mulig når det nye systemet trer i kraft i oktober 2017.

Første nedjustering i 2019

Den første prøvekjøringa av systemet blir ifølge Sadberg ferdigstilt om ikke lang tid, og det vil også bli gjennomført en prøvekjøring frem mot sommeren.

- Det vil imidlertid være liten tid mellom prøvekjøringene og den første kapasitetsjusteringa. Oppdrettsnæringa vil derfor ikke få tid til å gjennomføre nødvendige justeringer innenfor områder som kan ha en vanskelig miljøstatus.

- Jeg har derfor kommet til at vi ikke skal gjennomføre nedjusteringer av tillatelser ved denne første kapasitetsjusteringa i 2017. Områder som er grønne vil bli tilbudt vekst, mens det i "gule" og "røde" områder vil bli frys. Det vil bli utarbeida egne tildelingsforskrifter for dette. Første nedjustering i røde områder vil først finne sted i 2019.

Sandberg har også vedtatt at Hardangerfjordforskriften skal oppheves når det nye systemet trer i kraft i høst, da denne ifølge Sandberg overlappes i det nye systemet.

- Dette er store endringer for mange. Det vet jeg. Men slik jeg ser det vil det være vanskelig å få til bærekraftig vekst i årene som kommer, med mindre vi gjør endringer både i forvaltninga og hos næringa.

Han understreker at det nye systemet skal sørge for at veksten kommer der miljøsituasjonen tillater det.

- Men det handler like mye om omdømmet til den norske sjømatnæringa. Det å skape og opprettholde det gode omdømmet er også en viktig forutsetning for fremtidig vekst. Det er nemlig liten vits i å øke produksjonen dersom vi ikke har markeder som kan ta imot fisken vi produserer.

- Jeg mener at de reglene vi nå har fastsatt balanserer hensynet til fleksibilitet for alle aktører på en god måte, samtidig som integriteten til det nye systemet ivaretas. Den fleksibiliteten vi nå åpner opp for gir også næringa en mulighet,  og jeg understreker en mulighet , for det er opp til næringa å ta den - å raskere tilpasse seg den miljømessige bæreevne til det enkelte produksjonsområdet. Men det betyr samtidig at vekstpotensialet også vil bli mindre i noen områder.