Store helse- og velferdsmessige utfordringer
Dødelighet og problemer som følge av håndtering, er i dag de viktigste helse- og velferdsmessige utfordringene innen bruk av rensefisk i dag.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det kommer frem i Fiskehelserapporten som Veterinærinstiuttet publiserte i går.
Dødelighet og problemer som direkte eller indirekte følge av håndtering (spesielt i forbindelse med utsett og ikkemedikamentell avlusning), finneråte, sår, og flere bakterielle sykdommer, er i dag de viktigste helse– og velferdsmessige utfordringene innen bruk av rensefisk i Norge, skriver de i rapporten.
Store helse- og velferdsmessige utfordringer, spesielt knyttet til håndtering og ikke medikamentell avlusning rapporteres det mye om.
- Dårlig velferd og manglende kunnskap anses fremdeles som et stort problem. Hyppig og hard håndtering, finneråte, sår og generelt svak fisk, forsterker trolig agensrelaterte problemer, påpekes det.
På bakgrunn av spørreundersøkelsen gjort av Veterinærinstituttet kan det likevel virke som det er en positiv utvikling i fokus på velferd og dødelighet hos rensefisk.
Flavivirus har skapt store problemer for rognkjeks
Bakterielle lidelser, som atypisk furunkulose og vibriose, forårsaker også mye dødelighet.
Basert på spørreundersøkelsen og rapporterte tall fra private laboratorier er inntrykket de sitter med at lumpfish flavivirus har skapt store problemer for rognkjeks i 2018.
- Enkelte parasittinfeksjoner er et problem hos rensefisk som Nucleospora cyclopteri og Caligus elongatus (skottelus). Andre agens en bør være på vakt for, er nodavirus, VHSV og PMCV. Nodavirus er påvist fra ville populasjoner av rensefisk langs norskekysten, skriver de.
Vaksine
Vaksinering av oppdrettet rensefisk mot noen bakterier har blitt igangsatt, men det pågår fortsatt arbeid for å utvikle optimale vaksinasjonsregimer.
- Vi har inntrykk av at mye oppdrettet rognkjeks i dag vaksineres mot atypisk A. salmonicida og Vibrio anguillarum. Det er mange uløste utfordringer når det gjelder rensefisk, både i settefisk- og matfiskfasen. Dette gjør at det fremdeles er behov for økt kunnskap om helse og velferd hos disse nye artene i oppdrett, skriver Veterinærinstituttet.
I 2018 har man fortsatt hatt problemer med atypisk furunkulose (hhv. 20 og 13 lokaliteter) hos både leppefisk og rognkjeks, selv om det også for dette året sees en svak tilbakegang fra foregående år. Påvisningene var spredd gjennom hele året. Det ble i 2018 ikke påvist typisk A. salmonicida fra rensefisk hos Veterinærinstituttet.
Saken fortsetter under.
Halvert positive lokaliteter
Infeksjoner med Pasteurella sp. hos rognkjeks har ifølge Veterinærinstituttet vært problematisk, men antallet positive lokaliteter er nærmest halvert fra 28 i 2016 til 15 i 2018. Alle påvisningene kom fra rognkjeks i matfiskanlegg, og påvisningene var spredt gjennom hele året, meldes det.
Antall lokaliteter med P. anguilliseptica påvisning hos rognkjeks har økt noe fra 2017 til 2018. Samlet sett over de tre siste årenen har antallet lokaliteter økt relativt kraftig, fra fire lokaliteter i 2015 til 17 i 2018. Påvisningene var spredd gjennom hele året. Det var ingen påvisninger av P. anguilliseptica hos leppefisk i 2018.
Parasitter
AGD ble påvist på fire lokaliteter med rognkjeks i 2018.
Både private laboratorier og Veterinærinstituttet har fått flere innsendelser med rognkjeks med hvite, harde, nedsunkne strukturer i huden, en tilstand som er blitt beskrevet som «kratersyken». De fleste tilfellene har i hovedsak vært om vinteren i Nord Norge. I alle innsendelsene er det påvist Tenacibaculum sp., men det er usikkert om dette er årsaken til forandringene hos fisken, skriver de.