Illustrasjonsfoto av merder i sjø.

- Tillatelsene har aldri vært gratis

Runar Meland, meglersjef i Arctic Securities reagerer på en leder i Dagens Næringsliv, der han mener man i lederen kommer med feilaktige påstander om utdeling av tillatelser.

Publisert Sist oppdatert

Dagens Næringslivs leder stilte lørdag spørsmål til om grunnrenteskatt på havbruk er i ferd med å bli avviklet før den er vedtatt. Avisen mener at provenyet på cirka fire milliarder kroner ikke er det avgjørende i denne saken, men at næringen tjener ekstraordinært mye på at staten har gitt bort tillatelsene eller vært så naive at de har tatt for dårlig betalt.

Meglersjef i Arctic Securities Runar Meland mener retorikken rundt at tillatelsene ble gitt bort eller solgt til en dårlig pris ikke bare er et spesielt standpunkt for en avis som er opptatt av eiendomsrett, men at den også er feil.

Meland viser til statsbudsjettet for 2008–2009 fra Jens Stoltenbergs flertallsregjering. I budsjettets Tillegg nr. 4 gis det en beskrivelse av hvordan de forrige konsesjonsrundene gikk og hvilke kriterier som skulle gjelde i 2009-runden.

  • «I 2002 og 2003 vart til saman 90 løyve delt ut i to rundar med fast vederlag. For dei fleste løyva vart vederlaget sett til 5 mill. kroner (...). 10 av løyva prøvde ein å tildele i Finnmark mot eit vederlag på 4 mill. kroner. Løyva vart tildelte i 2002, men fråfalne pga. manglande innbetaling av vederlag. I 2003 melde ingen søkjarar seg interesserte.»
  • «Erfaringa frå tildelingsrundane i 2002 og 2003 viser at det var vilje til å betale for løyva med 5 mill. kroner, medan 4 mill. kroner var for mykje i Finnmark.»
  • «Ved fastsetjing av vederlaget kan det takast utgangspunkt i eit overslag over verdien til konsesjonen basert på objektive kriterium, dvs. utrekning av den avkastninga konsesjonen isolert kan gi. Utrekning av ein teoretisk verdi for ein konsesjon byggjer på vurderingar av framtidig utvikling. Eit slikt overslag vil difor vere usikkert, særleg sett i lys av uroa i finansmarknaden. Vederlaget bør vere rimeleg sett i høve til den framtidige innteninga som konsesjonen gir høve til, slik at det er mogleg for drivarane av konsesjonane å forrente den kapitalen som er nødvendig både til vederlaget og til dei andre innsatsfaktorane.»
  • «Omsynet til å hindre spekulasjon og vidaresal talar på den andre sida for at vederlaget blir sett relativt høgt. Vidare tilseier prisutviklinga i samfunnet generelt og betre marginar innan lakseoppdrett også eit høgre vederlag enn i 2002- og 2003-rundane.»
  • «Utveljing av søkjarar vil skje etter søknadskonkurranse der det i prioriteringa særleg skal leggjast vekt på følgjande kriterium: Mindre aktørar i næringa. Søkjarar som vil leggje til rette for auka bearbeiding med sikte på økonomisk integrasjon i kystdistrikta i Noreg.»

Meland påpeker at 65 lisenser ble solgt i 2009 og mindre selskaper og investorer fikk en raus tildeling for å bygge opp småskalaoppdrett, mens de store selskapene fikk svært få lisenser.

Han understreker at noen år senere ser bildet annerledes ut. Nå eies halvparten av alle lisensene fra 2009-runden av de store oppdrettsselskapene.

- De små har snudd seg rundt og solgt lisensene til de som ønsket å satse og bygge opp langsiktig industri av dette. Opp mot 50–60 millioner fikk de betalt for en lisens.

Meland mener staten har drevet et organisert salg av tillatelser i flere tiår, med kjente, forutsigbare og til og med ønskede konsekvenser og mener det blir feil å nå kreve tilbake noe bare fordi det har steget i verdi.

Hele saken kan leses på dagens næringsliv sin nettside.