– Statsbudsjettet skaper mer usikkerhet
Sjømatbedriftene er skeptisk til statsbudsjettforslaget, og ønsker reduserte skatter og fjerning av moms på sjømat.
Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026.
– Det politiske spillet er i full gang, og peker på at regjeringen nå er avhengig av støtte fra fire partier på venstresiden for å få flertall i Stortinget, og at Senterpartiet allerede har varslet sin frustrasjon over at mange av sakene de fikk gjennomslag for i regjeringssamarbeidet er blitt utvannet.
Skuffet over manglende tiltak for norsk eierskap
Sjømatbedriftene er skuffet over at regjeringen ikke tar tydeligere grep for å styrke norsk, privat eierskap i næringslivet.
– Dagens skyhøye eierskapsbeskatning videreføres. Det er et alvorlig signal i en tid hvor vi burde gjøre det mer attraktivt å investere og bygge verdier i Norge, sier Eriksson, og fortsetter:
– Jeg opplever at finansministeren er tydelig på at han ønsker et bredt skatteforlik og vil nedsette en skattekommisjon. Det viktigste forslag en slik skattekommisjon bør se på er å komme frem til en maksgrense for eierskapsbeskatningen. Maksimal marginalskatt bør ned mot 45 pst., som er et klart forslag fra oss, sier han.
Avgift på tap av fisk – en ny fiskal avgift
Sjømatbedriftene reagerer kraftig på at regjeringen ønsker å innføre en avgift på tap av fisk, i tillegg til de sanksjonene som allerede eksisterer.
– Det finnes ingenting som er så kostbart for en oppdretter som når fisken går tapt før den når markedet. Å innføre en egen avgift på dette fremstår rett og slett som en ny fiskalavgift – et nytt grep for å melke mer penger ut av næringen. Selv om dette var et tema i stortingets behandling av Havbruksmeldingen så bør det samme stortinget nå gripe inn og stoppe forslaget. Premisset nå er ikke lengre å utrede hvordan en slik avgift vil slå ut, men at man skal utrede for å innføre avgiften, sier Eriksson.
– Fjern normprisrådet
Sjømatbedriftene viser til at det er et reelt flertall i Stortinget for å fjerne normprisrådet.
– Vi oppfordrer Stortinget til å bruke sitt flertall til å fjerne normprisrådet allerede i høst, sier Eriksson.
Eriksson minner om at Sjømatbedriftene var en tydelig motstander av innføringen av grunnrenteskatten på havbruk.
– Grunnrenteskatten er en gedigen og håpløs særskatt på norsk matproduksjon fra havet. Vi innser at skatten neppe fjernes med dagens storting, men Stortinget må i det minste redusere skattegrunnlaget og øke bunnfradraget betydelig. Med den prisveksten vi har sett de siste årene, blir bunnfradraget mindre verdt for hvert år, sier Eriksson.
Vil gjøre verdsettelsesrabatten permanent
Sjømatbedriftene viser til at de fikk gjennomslag for en verdsettelsesrabatt på 75 prosent for oppdrettstillatelser i ikke-børsnoterte selskaper – en ordning som daværende finansminister Vedum fikk innført.
– Selv om ikke ordningen omtales statsbudsjettet for neste år er det verdt å minne om at dette er en midlertidig ordning. Vi ber derfor Stortinget om å gjøre den permanent. Dette vil være et viktig signal om forutsigbarhet for de mange mindre, privateide selskapene i en tid hvor det meste ellers fremstår uforutsigbart og usikkert, sier Eriksson.
Reversering av gratis ferger rammer kysten
Sjømatbedriftene reagerer også på at regjeringen nå foreslår å reversere ordningen med gratis fergestrekninger.
– Dette er nok et eksempel på at regjeringen gjør det dyrere å drive verdiskaping langs kysten. Samfunn som Lovund og Skjervøy er typiske eksempler på øysamfunn som nå blir straffet, og som vil ramme sjømatnæringen. For vår næring vil dette være nok et forslag som fører til økte kostnader, sier Eriksson.
Avslutningsvis påpeker han at AS Norge har råd til å bruke 225 millioner kroner for å sikre at fergestrekningene i øysamfunn langs kysten blir sett på som en del av den totale infrastrukturen.
