Daglig leder i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, sier det nye tillatelsessystemet må bidra til å utjevne forskjeller.

Har klare forventninger til nytt tillatelsessystem

Sjømatbedriftene har klare forventninger om at Havbruksutvalget kommer med forslag som vil bidra til at både store og små aktører sikres lik fleksibilitet i produksjonsregelverket.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag kommer Havbruksutvalget med sin rapport der tillatelsessystemet for havbruk har blitt utredet.

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson, fremhever at en viktig sak for han og medlemmene har vært å sørge for like vilkår i produksjonsregimet, uavhengig av om selskapet er stort eller lite.

 - Vi har en klar forventing til at Havbruksutvalgets forslag til nytt tillatelsessystem bidrar til å utjevne forskjellene mellom de små privateide selskapene og de store børsnoterte selskapene, sier Eriksson.

Han viser til at det i en årrekke har vært slik at de mindre aktørene har en langt mindre fleksibilitet enn hva som er tilfellet for de store. Han trekker frem som eksempel at om en mindre aktør skulle bli utsatt for en eller annen sykdom så har aktøren få eller ingen muligheter til å flytte hele eller deler av produksjonen som blir rammet.

- Det er i alle fall åpenbart at man ikke har samme fleksibilitet. Derfor har vi klare forventninger til at et nytt helhetlig tillatelsessystem vil bidra til å sikre et produksjonsregime som i større grad bidrar til likebehandling av aktørene.

Tidsbegrensede tillatelser

 Eriksson viser til at regjeringen i regjeringsplattformen foreslår å utrede en ordning med tidsbegrensede tillatelser, og antar at dette vil være noe utvalget har sett nærmere på og svarer opp i sin rapport.

- Jeg må ærlig talt si at jeg er kjempespent på hva som kommer på dette området. Jeg blir ikke overrasket om utvalget vil foreslå at nye tillatelser gjøres tidsbegrenset. Men vi har også merket oss at flere stortingspolitikere har tatt til orde for at også eksisterende tillatelser skal få en utløpsdato, sier han og fortsetter:

- Skulle utvalget eller stortinget i ettertid komme frem til at også eksisterende tillatelser skal gis en utløpsdato, og blir gjort tidsbegrensende, vil nok dette skape et like stort jordskjelv i næringen som lakseskatten gjorde. Når det er sagt har jeg vanskelig å se for meg at det rent juridisk kan være mulig uten å komme bort i grunnlovens bestemmelser om tilbakevirkende kraft.

- En tidsbegrensning på nye tillatelser kan også føre til at veksten stopper opp, og tvinge frem andre måter og vokse på. Det mest nærliggende vil da være at de store aktørene spiser de små i form av oppkjøp, og at vi ender opp med at de store blir større og de mindre blir færre. Et eventuelt forslag om tidsbegrensning vil også avhenge av forslagets innretning og tidsperiode. Her vil vi følge ekstra godt med på om det kommer noe, og eventuelt hva som kommer, avslutter Eriksson.