Administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge, her under Arendalsuken. Foto: Kystrederiene

Sjøtransport: - Ordningen fungerer ikke

I statsbudsjettet for 2017 ble det for første gang foreslått å lage en intensivordning for overføring av gods fra vei til sjø. Den har slått helt feil ut, mener Kystrederiene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Målet med ordningen var at innen 2030 skulle 30 prosent av stykkgodstransport over lengre avstander flyttes fra vei til sjø. Ifølge en godsanalyse i Nasjonal Transportplan (NTP) ble det identifisert 5-7 millioner tonn gods som det var mulig å få over på sjø gjennom såkalte “sterke tiltak”.

Rederier i EØS-området, med skip under EØS-flagg, kunne søke om tilskudd. Forutsetningen var at det måtte gjelde nye transporttilbud som ellers ikke ville være lønnsomme fra oppstart, men som etter beregning ville være levedyktige innen en 3-årsperiode.

- Trekker søknaden

Organisasjonen Kystrederiene mener ordningen har slått helt feil ut.

Administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge sier aktører som har søkt og fått tilsagn om midler, trekker søknaden sin i ettertid.

- Vi ser store aktører som har søkt om, og fått tilsagn om midler, som trekker søknaden sin i ettertid. Dermed har de blokkert penger, som ikke blir omdisponert. Det går utover mindre shortsea-aktører som ikke får støtte, og ikke når opp i konkurransen om nyttelast. Det er konkurransevridende, fastslår administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge overfor Skipsrevyen.

Ved søknadsfristens utløp i 2017, var det kommet inn søknader til 10 prosjekter. Av disse ble det valgt ut seks med et samlet overføringspotensiale på 2,7 millioner tonn over tre år, og tilsagn om tildelinger på til sammen 92,9 millioner kroner.

Utenlandske aktører

Det vakte forundring i næringen. Enkelte av dem gikk på forlengelse av allerede eksisterende ruter med ekstra anløp i Oslofjorden. Det ble gitt tilskudd til linjer hvor det allerede var innarbeidet aktører i på samme distanse.

Ikke mindre enn 76.5 prosent av tilskuddsbeløpet gikk til kapitalsterke utenlandske aktører som allerede var godt innarbeidet. Samtidig, et års tid senere viser det seg at 4 av de 6 utvalgte prosjektene er trukket tilbake fra søkernes side.

Kystrederiene, som var med å kjempe fram ordningen, ønsker nå å endre hele ordningen. De foreslår en egen pott til nærskipsfaretn. I verste fall mener de den bør legges ned, og midlene bør da i stedet overføres til Kystverket.

- Da kan vi styrke Kystverket som transportetat, redusere avgiftsnivået for næringen og sørge for utbedring av farledene. Det er noe som kommer alle rederiet til gode, mener Borge.

Statsekretær Allan Ellingsen sier regjeringen ikke har noen planer om å avslutte ordningen. Foto: Olav Heggø

Ingen grunn til å avslutte

Regjeringen har ingen planer om å avslutte ordningen. Det skriver statssekretær Allan Ellingsen i en e-post til Skipsrevyen

- Regjeringen har et overordnet mål om å føre mer gods over på kjøl. Vi ser imidlertid at etablering av nye sjøtransporttilbud tar tid og er forbundet med høy risiko, og har derfor etablert denne tilskuddsordningen. Ordningen har blitt godt mottatt, og vi ser fortsatt prosjekter under etablering som viser interesse for tilskuddsordningen og mener den vil være avgjørende. 

- Evalueringen hittil har vist at ordningen er et målrettet virkemiddel for å realisere godsoverføring, og vi har ingen indikasjoner på at de prosjekter som hittil har tatt del i støtteordningen ikke vil videreføres etter støtteperioden. Det har imidlertid vist seg at enkelte av prosjektene som var ment å ta del i første tildelingsrunde av ordningen ikke var tilstrekkelig moden og derfor ikke har blitt gjennomført, men dette er ingen grunn i seg selv til å avslutte ordningen, skriver Ellingsen.