Kan gi trippel sink-gevinst

− Vi bør endre måten vi blander mineralet sink inn i laksefôr, mener forsker Antony Philip ved Nofima. 

Gevinsten er bedre opptak og helse i laksen, mindre utslipp til miljø og mer sirkulær utnyttelse av slam, skriver Nofima i en pressemelding.

Sink er et mineral fisken trenger for god helse, blant annet for å reparere sår. Ulempen med dagens laksefôr er at lite sink tas opp av laksen, og at store mengder går rett ut i vannmiljøet.

EU vil redusere sinkutslippet til miljø, og laksenæringen i hele Europa sliter med strengere grenser for hvor mye sink det er lov å ha i fôret, ifølge Philip. 

I dag er grensen 180 mg sink per kilo fôr for laksefisk og 150 mg/kg for andre fiskearter. EFSA (de europeiske mattrygghetsmyndighetene) har foreslått å senke nivået til 150 mg/kg også for laksefôr.

− Løsningen er å øke fordøyeligheten til sink i fôret, slik at laksen fortsatt får i seg nok sink, selv om innholdet i fôret går ned.

Kort om fôrprosessen

I dag tilsettes sink i en såkalt premiks til fôrblandingen, før den går gjennom en maskin (ekstruder) med høy temperatur og høyt trykk, og blir til pellet. Premiks er en blanding av mikronæringsstoff.

Vanligvis, etter at pelleten kommer ut av ekstruderen, blir den «coatet» under vakuum med oljer. Da suges oljen inn i pelleten, og dette gjør det mulig å inkludere tilsetningsstoffer i coatingen, som ikke tåler høy temperatur. 

Mineraler er vanligvis ikke tatt med i denne coatingen fordi de tåler høy temperatur godt. De kan likevel bli fanget i rigide proteinstrukturer som dannes ved varmebehandlingen.

Fra premiks til coating

− Når sink bindes i slike strukturer, hemmer det frigjøring og opptak i tarmen hos laks, forklarer Philip. 

Derfor vil han flytte sinktilsetning i fôr fra premiks til coating.

Forskeren har jobbet med mineralernæring hele karrieren. Philip, som er utdannet i fiskeernæring fra India, har dobbel doktorgrad på mineralernæring hos fisk fra Nederland og Frankrike. 

Han ble deretter ansatt i norske Nifes (nå Havforskningsinstituttet) for å løfte kunnskap om mineralernæring hos laks. 

Etter å ha jobbet i ti år med ulike sinkkilder, miljøfaktorer og selve laksens fysiologi om sink, ble han overbevist om at løsningen på lavt opptak av sink i laks, måtte ligge i tilsetningsmetode.

Ved Nofima fikk han mulighet til å teste ut en ny tilsetningsmetode i Fôrteknologisenteret i Bergen, der det er utstyr og kompetanse for å prøve ut ulike fôrblandinger og prosesser.

Dokumentert hos postsmolt

I Nofima etablerte han derfor et internprosjekt for å utvikle fôret og dokumentere effekten på postsmolt (laks mellom 200 og 280 gram) i kar på land med sjøvann.

Her fikk han bekreftet at når sink ble tilsatt i coatingen, økte sinkfordøyeligheten med opptil 15 prosentpoeng. Sink i gjødsel ble redusert med opptil 25 prosent.

Hvis metoden tas i bruk, vil det ifølge Nofima gi trippel gevinst:

• Bedre sinkopptak i fisken, som kan gi fordeler for helsen.
• Mindre sink går tapt til miljøet fordi mer tas opp av laksen.
• Redusert konsentrasjon av sink i oppdrettsslam. 

Det gir bedre muligheter for utnyttelse og verdiskaping av slam.

Med det nye prosjektet TOP-zinc skal Philip og kollegaene i Nofima ta neste steg. De skal kartlegge hvilke strategier som gir best opptak, og hvordan dette påvirker fiskehelsen i langtidforsøk i merder i sjø. 

Prosjektet går i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva, MOWI Feed AS, Huvepharma NV og NIVA. Det er FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, som har finansiert prosjektet.

Renate Johansen, som er fagsjef i FHF, bekrefter at for mye sink i miljøet kan ha en negativ effekt på livet rundt anleggene.

− Med klimaendringer øker behovet for, og bevisstheten om, at vi må minimere vår negative påvirkning, sier hun og fortsetter:

− Nye krav fra EU, som trolig vil føre til at nivået av sink i fôret må begrenses, kan gi mangelsykdom hos laksen om man ikke finner en god løsning for å få mere av sink fra fôret inn i fisken og mindre ut i miljøet. Næringen har derfor store forhåpninger til at TOP-Zink prosjektet kan bidra til å løse denne utfordringen.

Forbereder næringen på nye regler

Den nye metoden åpner mulighet for å dekke sinkbehovet til laksen, selv om EUs regelverk endres.

Regelverket er ennå ikke innført, og forskerne har mye dokumentasjonsarbeid foran seg. Likevel mener Philip at fôrindustrien og oppdrettere kan ha mye å vinne på å teste metoden allerede nå i smoltanleggene.

− Ved å endre metoden kan fôrselskapene bidra til å øke opptaket, kutte utslippene og redusere fôrkostnadene. I TOP-zinc undersøker vi muligheter som kan støtte beslutninger om tilsetningsstrategier for sink i laksefôr, også i sjøfasen, sier Philip.

− Tidligere var dårlig sinkfordøyelighet «bare» et biologisk problem, men nå blir det også et driftsproblem, og da blir interessen for å finne løsninger langt større, konstaterer han.

Les også:

– For å få økt beredskap, må vi se på fôret