- Slam kan skape verdier

Å benytte slam som en ressurs har vært i fokus under årets Tekset. Lars Rohold fra ScanShip fokuserte under sitt foredrag på hvordan slam kan skape verdier.

Han har vært involvert i et prosjekt i samarbeid med Skretting og avfallsselskapet Høst hvor de har sett på hvordan en kan benytte slammet fra landbaserte anlegg.

- Det vi mener er en realistisk avsetting av slam er å kjøre det til et biogassanlegg og bruke det som energi.

Tørker slammet

Rohold mener det er en fordel å redusere transportomkostninger og håndteringen ved å tørke slammet.

I prosjektet som Roholdt har vært en del av har de også fokusert på næringstoffer, blant annet fosfor som er en begrenset ressurs.

Han forklarer at alt liv inneholder fosfor, inkludert fisk og kjøtt, og at mineralet kan bli en mangelvare i fremtiden. Videre forteller Rohold at slam er en god kilde til fosfor, noe som gjør slam til et verdifult råstoff i gjødsel om det blir tørket på en god måte.

Les også: Slik virker slamprosessen Scanship leverer til Atlantic Sapphire

- Få en fornuftig logistikk

Prosjektet har hatt flere utfordringer inkludert transport og volum.

- Vi har hatt et stort fokus på å komme i gang. Deretter ble fokuset fra anlegget til selve håndteringen for å få en fornuftig logistikk med å fylle en kontainer.

Fosforsløseri

Administrerende direktør i Scanship, Henrik Badin sier til Kyst.no at det er et spørsmål hvor lenge man får lov å holde på med åpne merder.

- Oppdrettsnæringens fosforsløseri bare i Norge, tilsvarer en befolkning på 60 millioner mennesker, sier Badin.

Badin sier at fosforet er noe vi er i ferd med å gå tom for. 

- Forskerne snakker om at det er en stille krise. I dag så har vi noen få fosforreserver i mineralt fosfor i Nord-Afrika og litt i Asia men vi er i ferd med å gå tomme for det rene mineralske fosforet. Vi må derfor tenke på hvordan vi bruker fosfor, påpeker han.

Badin mener at hvis man ser på akvakulturen i Norge i dag, så slipper næringen ut ti ganger mer enn hele befolkningen i Norge til sammen gjør fra renseanleggene.

- Det vil si at hvis du omregner akvakultur i sitt fosforsløseri så er det en nasjon av 55 millioner mennesker og legger du til Norges fem millioner mennesker så er vi en nasjon med 60 millioner mennesker i vårt fosforsløseri i Norge.

Løsningene finnes

Badin mener de er nødt for å fortelle at det finnes utfordringer her, men at det også finnes en løsning. Selskapet har i dag seks prosjekter i Norge.

- Vi er inne og hjelper industrien med slambehandling for å hindre utslipp til sjøen og for å hindre at verdifullt fosfor går til spille. Og verden holder på å gå tom for fosfor, så her er vi nødt til å gjenvinne. I Tyskland er det kommet strenge krav om at man er nødt til å gjenvinne fosfor, påpeker han.

Det vil si at i dag så krever man at alle renseanlegg brenner slammet sitt  i monoinseratorer uten å blande inn andre ting. Da sitter du igjen med aske hvor det er fosfor i asken og så graver man ned den fosforasken.

- Man støper den inn og tar vare på asken i påvente av at neste genersjoner har lært hvordan de skal utvinne den fosforen fra asken. Det er fortsatt for komplisert og for dyrt og for stor miljøfootprint ved å gjøre det i dag. Dette med rensing er i dag derfor vel så mye å gjenvinne viktige stoffer som ellers går til spille. Det er i den retningen vi jobber og tenker sammen med industrien for å øke den miljømessige bærekraften, sier Badin avslutningsvis.