Vill smolt. Foto: Bjørn Barlaup.
Vill smolt. Foto: Bjørn Barlaup.

- Ny studie om smoltvandring kan hjelpe både våravlusningen og trafikksystemet

- Det ser ut som det viktigste tiltaket mot å minske lusepresset på utvandrende villsmolt er å vite når de utvandrer. Da kan man gjennomføre våravlusningen når den betyr mest, sier forsker ved Uni Research Knut Wiik Vollset til kyst.no.

Publisert

Ved innføringen av trafikklyssystemet blir påvirkningen av villaks i et område definerende for produksjonsintesiteten. Nå har forskere ved Uni Research i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet og NTNU funnet ut når og hvor fort fisken vandrer ut av fjordene rundt Bergen (Osterfjorden). Studiene kan bidra til å minske lusepresset på villfisk når det gjelder som mest.

Et viktig virkemiddel er felles våravlusning som innebærer at oppdretterne i et område koordinert avluser anleggene en periode før smoltutvandringen slik at utslipp av infestive stadier av lus (kopepoditter) er så lavt som mulig når laksesmolten vandrer ut fjordene og nære kystområder. For å få best mulig effekt av tiltaket må en vite når hovedtyngden av laksesmolten vandrer ut fra elvene til fjord eller kystområdene hvor den kan møte på lusa, skriver førstefortfatterne av studiene på Uni Researchs hjemmesider.

- Denne lokale kunnskapen om når smolten vandrer ut fjorden vil gjøre det mulig å tilpasse tidspunktet for våravlusning eller andre tiltak slik at en oppnår optimal effekt av tiltaket dvs. beskyttelse for den ville laksesmolten, skriver forskerne.

Overlevelse og vandring

I det første studiet har man fokusert på kultivert fisk fra Vossovassdraget og hvor fort og hvor høy sannsynlighet de har for å overleve i overgangen fra elv til sjø.

I det andre studiet har fokuset vært på å forstå når laksesmolten fra Vosso og de andre elvene i Osterfjordsystemet kommer til de ytre fjordområdene hvor den kan møte lusa.

I samarbeidet om å redde Vossolaksen er denne kunnskapen nå omsatt i praksis ved at oppdretterne har endret tidspunktet for våravlusningen for å få størst mulig effekt i utvandringsruta for Vossosmolten.

Knut Vollset sier til kyst.no at metoden som er brukt kan implementeres langs Norges kyst.

Knut Vollset er forsker ved Uni research. Foto: Uni research.
Knut Vollset er forsker ved Uni research. Foto: Uni research.

- Dette er et område hvor vi har mye data, i andre områder i Norge mangler vi denne type informasjon, men metoden kan likevel brukes uten store kostnader. I tillegg kan noe av informasjonen brukes som indikatorer for lignende tiltak, sånn som vandringshastigheten.

Vollset fremhever at nøkkelfaktoren er våravlusningen av smolt.

Studiet viser også at lusemengden fra oppdrett har variert mye mellom år i perioden 2012-2014. Lusemengden var lav og hadde trolig liten effekt på utvandrende smolt i 2011 og 2013, mens den i 2012 og 2014 var betydelig høyere og trolig hadde negativ påvirkning på sent utvandrende smolt.

Varierende utvandringstidspunkt

Et annet funn i studiene er at smolten ikke vandrer ut til sjøen samme tidspunkt hvert år.

- Det nøyaktige vandringsvinduet er vanskelig å kvantifisere, men generelt kan vi si at det vandrer smolt gjennom både hele mai og juni i fjordsystemet, men toppen for når smolten fra de største vassdragene passerer de ytre fjordområdene er rundt 1. juni.

I praksis så er det de litt mindre vassdragene som har en kortere vandringsrute (Arna og Lone) som kommer først og i neste omgang de større vassdragene fra lenger inne i fjorden som kommer til sist, fortsetter forskeren.

- Vi har funnet at smoltvandringen kan variere med flere uker avhengig av miljøfaktorer, men det er relativt enkelt med overvåkningstiltak som video og fangst å fastslå nøyaktig når vandringen begynner.

- Det ser også ut til at de tregeste fiskene som vandrer er mest utsatt for lusepress, sier Vollset.

De fant også en stor variasjon mellom år i perioden 2012-2014. i 2011 og 2013 var lusetrykket lavt og hadde sannsynligvis liten effekt på smolten, mens i 2012 og 2014 var det mye høyere lusemengde som trolig hadde en negativ påvirkning på sent utvandrende smolt.

- Vi ganske sikre på at dette har med produksjonssyklusen å gjøre. Det er derfor ekstra viktig at oppdretterne får til våravlusningen i det andre året av produksjonssyklussen, når biomassen er høy og det lokale smittepresset er høyt, avslutter Vollset

Hvis vandringsvinduet er stort hvordan skal man legge til rette for våravlusningen?

- En effektiv våravlusning vil være å holde nivåene nede når hovedandelen av smolten vandrer. I praksis virker det som at smittepresset er lavt gjennom våren, men at det går raskt oppover i begynnelsen av juni. Det betyr at hvis man klarer å legge opp til en våravlusning som klarer å holde smittepresset nede noen uker til har man gjort mye for å verne en stor del av smolten. Åpenbart varierer tidspunktet mye mellom fjordsystem, så vi anbefaler at det brukes lokalkunnskap for hvert fjordsystem, og slik kunnskap burde være i alle sin interesse å skaffe til veie.

Referanse til studiene

Vollset, K. W., Mahlum, S., Davidsen, J. G., Skoglund, H. and Barlaup, B. T. (2016), Interaction between migration behaviour and estuarine mortality in cultivated Atlantic salmon Salmo salar smolts. J Fish Biol. doi:10.1111/jfb.13097. Les hele her (krever tilgang).

Vollset K.W, Barlaup B.T, Mahlum S, Bjørn P.A., Skilbrei O.T. (2016) Estimating the temporal overlap between post-smolt migration of Atlantic salmon and salmon lice infestation pressure from fish farms. Aquacult Environ Interact 8:511-525. Les hele her (krever ikke tilgang).