Skal bruke dypvann i manetsesongen
De siste årene har maneter i perioder begrenset vannutskiftingen i laksemerdene. Ved å løfte opp dypvann gjennom et rør med trykkluft regner man nå med å kunne sikre et godt merdmiljø også i manetsesongen, som sammenfaller med den viktigste vekstperioden.
I en nyhetssak fra Bio Marine forteller selskapet litt om deres erfaringer med dette fra Island.
Ice
Fish Farm har i syv år drevet lakseoppdrett i sjøen i Reidafjördur på østkysten av Island. Fjorden er
45-90 m dyp og har rent oksygenrikt vann,
lite parasitter og lavt smittepress. Fordi temperaturene er lavere enn i Norge vokser laksen
noe senere, men den er høyt etterspurt i markedene. De siste årene har man
imidlertid hatt utfordringer med at det på høsten forekommer mengder av
brennmaneter i de øvre vannlagene, noe som hemmer vannutskiftingen og bidrar
til gjengroing av nota.
- Det kan komme en hærskare inn fjorden nærmest over natten. Dette er et sesongmessig naturfenomen. Manetene har en tendens til å legge seg utenpå nota og begrense vannutskiftingen i den øvre delen. Siden de har giftige tentakler kan vi ikke spyle nøtene slik vi pleier. Dermed får vi ikke full vannutskifting og oksygentilgangen blir ikke den samme, forteller Bardur Arnaldsson, som er områdeleder for islandske Ice Fish Farm, som har tre anlegg i samme område.
Sett på ulike tiltak
Manetproblemet har økt i omfang og man har derfor begynt å se på ulike tiltak. Siden manetene forekommer i de øverste vannlagene har man landet på en løsning der man henter opp vann fra dypet av merdene. Målinger av oksygen og temperatur både i merdene og i sjøen på ulike dyp har vist at det er god tilgang på oksygenrikt vann med samme temperatur som i overflaten.
- Målet er å opprettholde stabile oksygennivåer innenfor merdene i de korte utfordrende periodene der vi er nødt til å begrense notspyling for å minimere fiskens eksponering for maneter, forteller Arnaldsson.
Ulike
løsninger er testet ut i praksis og valget har falt på en løsning kalt Turbolift. Dette er et
vertikalt rør med en kraftig diffusor under, som flytter store mengder vann
oppover til en beskjeden kostnad.
- Dette systemet var den eneste som ga oss tilnærmet 100 % normal drift selv når det var mye maneter. Liften skaper sterk oppdrift gjennom røret og frakter vann fra bunnen av nota og opp til overflaten. Vi får en kaskadeformet vannstrøm som gir ny vannutskifting og et overtrykk som presser vannet oppover og ut av nota, forteller Arnaldsson.
Nylig besluttet man å installere Turbolift i alle merdene ved de tre anleggene og systemene skal være installert i god tid før høsten.
- Vi er overbevist om at tiltaket vil kunne sørge for godt merdmiljø som vil opprettholde god fiskehelse, økt appetitt og sikre stabile oksygennivåer i våre anlegg, og særlig i de periodene der forskjellen på flo og fjære er på det laveste og manetsesongen på det høyeste, sier Arnaldsson.
Videre har man valgt en variant av systemet med mobilitet, tilrettelagt av en containerbasert kompressorløsning, det gir en fleksibilitet til å utnytte systemet gunstig.
- Denne mobiliteten gjør at vi kan flytte systemet mellom områder, og å kunne tilpasse oss lokaliteter med høyest biomasse i det krevende perioden som kan oppstå på høsten, forklarer Arnaldsson.
Bruker luft til å løfte vann
- Bruk av luft for å løfte vann er en mye brukt metode for å skape god vannomrøring i akvarier og i oppdrettsdammer. Såkalt air-lifts regnes som de mest energieffektive metodene for å oppnå vertikal transport av vann. Målinger viser at ved løfting av vann fra 16 m med Turbolift vil det transporteres 4000–6000 kbm vann pr. time ved en luftmengde på 500–700 l/min. Energiforbruket tilsvarer 0,5–0,6 kWt pr. 1000 kbm vann, noe som må sies å være rimelig, forklarer forskningsleder Asbjørn Bergheim hos Bio Marine, som er selskapet som har levert Turboliften.
Det er ikke bare ved tilstopping av nøtene at air-lifts brukes. Erfaringsmessig vil oksygennivået i åpne merder svinge både gjennom døgnet og året. Spesielt ved høy temperatur og mye fisk i merdene vil det kunne oppstå veksthemmende oksygensvikt. Faktorer som reduserer vanngjennomstrømningen, som bruk av luseskjørt og sterk begroing av nøtene, vil kunne forsterke oksygenfallet i merdene betydelig og det kan bli aktuelt å igangsette tiltak for å opprettholde en god oksygentilstand.
- Manetproblemer har også vært et rapportert problem langs kysten i Norge siste halvår der flere oppdrettsanlegg har mistet eller vært tvunget til å nødslakte laks. Det er den såkalte perlesnormaneten som har skapt problemet og en mulig løsning for å redusere eller unngå inntrengning i nøtene er kombinert bruk av luseskjørt og Turbolift, heter det.
- Løfting av oksygenrikt vann fra dypere lag er et effektivt tiltak. Ved bruk av Turbolift har det vist seg at oksygenkonsentrasjonen økte med ca. 1 mg/l i de øverste 6 m i merdene uten at det oppstår risiko for gassovermetning. Samtidig vil løfting av dypvann bidra til økt strømhastighet i de øvre vannlag og det er demonstrert at oppumpet vann sprer seg horisontalt i overflaten pga. luftboblenes oppdrift, sier Bergheim.
På grunn av lave sjøtemperaturer er veksten på høsten viktig for Ice Fish Farm. Om vinteren pleier temperaturen å ligge på omkring 2 grader og i begynnelsen av juni begynner den å krype oppover.
- I august og september vil temperaturen dra seg opp mot 9-10 grader, og det er i denne perioden fisken vokser svært godt. Å ta vare på denne perioden og gi fisken et 100 % optimalt merdmiljø er viktig, og nå setter vi vår lit til at lift-systemet vil sørge for dette. Vi er nå i ferd med å installere elektrisk forbindelse til anleggene, avslutter områdeleder Bardur Arnaldsson ved Ice Fish Farm.
Les også fagsak om bruk av dypvann i merder i neste numme av Norsk Fiskeoppdrett (NF nr. 3)
