Kronikk:
– Vi må tenke helt nytt om hvordan vi driver oppdrett
Første steg: Se på oppdrett som en AI-plattform.
Direktør for kunstig intelligens i Sopra Steria
Er vi virkelig på vei mot autonom oppdrett? Eller har vi blitt komfortable med å stoppe på «digital»? Spørsmålet stilte jeg på Aqkva AI-konferansen denne uken, og la frem et tydelig budskap: Skal vi realisere potensialet i kunstig intelligens, må vi våge å tenke nytt – helt nytt – om hvordan vi driver oppdrett.
I dag snakker alle om digitalisering. Sensorer. Dashbords. Data. Men digital er ikke det samme som autonom. Digitalisering handler om å forbedre eksisterende prosesser med teknologi. Autonomi handler om å redefinere prosessene, og la teknologien gjøre jobben.
– Du må ha en gal person på toppen
Nicolai Tangen sa det treffende i et intervju med VG: «Du må ha en gal person på toppen. En som går rundt i organisasjonen som en villmann og spør: Hvorfor bruker du ikke AI her og her?» Og han har rett. Det krever en som tør å utfordre «slik har vi alltid gjort det». En som snakker om AI i alle pauser og alle ledermøter. Bang on.
I oppdrettsnæringen har vi allerede mange digitale initiativer. Men for å ta spranget til ekte autonomi – der systemene overvåker, lærer, og handler uten menneskelig inngripen – må vi begynne å se på oppdrett som en AI-plattform, ikke bare en biologisk produksjonslinje.
Hva betyr autonomi i praksis?
Autonomi handler ikke bare om roboter og droner. Det handler om å bruke AI til å ta beslutninger, utføre oppgaver og forbedre seg selv over tid. Vi snakker om et nytt nivå: Fra analog og digital til autonom: Hva skal til for å ta det neste steget i oppdrett?
• AI-baserte fôringssystemer som tilpasser seg fiskens atferd i sanntid
• Automatisk sykdomsdeteksjon gjennom kameraer og prediktive modeller
• Undervannsdroner som patruljerer merdene og rapporterer avvik
• Slakteroboter som sorterer fisk etter kvalitet med høy presisjon
• Logistikksystemer som optimaliserer rute og levering basert på vær, etterspørsel og fiskens tilstand
Men for at dette skal bli mer enn bare imponerende enkeltløsninger, må vi tenke nytt på et mer grunnleggende nivå.
Her er derfor fem råd til selskaper som vil tenke helt nytt:
1. Glem gamle prosesser, redesign fra bunnen av. Ikke prøv å presse AI inn i dagens drift. Spør heller: Hvordan ville vi bygget oppdrett fra null med dagens teknologi?
2. Bygg systemer som samarbeider, ikke bare automatiserer. Autonomi skjer når AI-løsningene er koblet sammen: Fôring snakker med helse, som snakker med logistikk.
3. Flytt beslutningene nærmere dataene. La AI handle i sanntid. Ikke vent på manuell tolkning – la systemet reagere umiddelbart på avvik og muligheter.
4. Tenk på maskiner som kolleger og ikke bare som verktøy. Roboter og AI-agenter gjør jobber. Hvordan utvikler du en organisasjon hvor både mennesker og maskiner samarbeider?
5. Del problemer og løs dem åpent. Definer utfordringene og inviter bransjen og teknologipartnere til å løse dem sammen. Samarbeid er fremtiden.
Så, hva holder toppsjefene våkne om natten?
Det korte svaret: Usikkerhet. Rømming. Biologisk risiko. Kostnader. Bærekraft. Men det finnes en vei ut: Å bruke AI som en katalysator for kontroll, innsikt og innovasjon.
Autonom oppdrett er ikke science fiction. Det er en retning. Og spørsmålet vi må stille oss selv er: Vil vi være med og forme den retningen – eller bli formet av andre som går foran?
Min oppfordring til næringen er klar: Ikke vent. Ikke nøl. Begynn nå. Det starter kanskje med én «gal» person på toppen. Men det kan ende med en ny måte å drive oppdrettsnæring på. Nemlig autonomt, bærekraftig og konkurransedyktig – hvor både teknologien og menneskene spiller på lag.
