Lav dødelighet i lukket. Opptatt av å dele kunnskapen

På lørdag klokken 10:00 slippes også en episode om dem i Kystpoddens presentasjon av kandidatene til Fiskevelferdsprisen. Se den her på Kyst.no eller i Spotify.

Akvafuture satte ut på et langt utviklingsløp da de i 2012 bestemte seg for å satse på å utvikle flytende lukket oppdrettsteknologi (FLO).

– Man opplevde liten interesse for å investere i slike løsninger og selskapet skiftet etter hvert fokus til å drive teknologiutvikling for egen bruk, med oss selv som kunde. Dette har gitt en god kultur for prøving og feiling, om lar oss raskt innovere etter hvert som problemene oppstår. Det forteller daglig leder Thomas Myrholt.

– Overkommunisert teknologi

– Akvafuture er et av flere ulike konsepter for lukket produksjon i sjø. Hva skiller denne teknologien fra andre?

– Det er mange ulike nyanser i ulike FLO teknologier, men de bygger på det samme konseptet om å skjerme oppdrettslaksen fra de øverste 10–20 meterne av vannsøylen. Her er det mange veier til rom, og de alle oppnår det samme: holde lusen unna laksen, og samtidig redusere smittepress, sier Myrholt.

Han legger til at han synes fokuset på «teknologi» er litt overkommunisert. 

– Det er heller en produksjonsform som bygger på noen av naturens lover, og et bredt spekter av ulike «teknologier» oppnår det samme. Det som kanskje skiller oss fra andre er at vi over tid har vært 30 stykker som står opp om morgenen med en noe uniform oppfatning av hva som skal til for å flytte store mengder dypvann energieffektivt til laksen som står i våre skjermede enheter/tette poser. 

Han kaller driftsrutinene og terpingen på operasjoner og aktiviteter over tid, og utviklingen av det kompetansemiljøet de har rundt seg i Brønnøysund som deres største fordel i den satsingen som nå kommer fra politisk hold ovenfor fremtidsrettet oppdrettsproduksjon. 

Lave dødelighetstall

– Hva har dere av data og tall på fiskevelferdsparametere og dødelighet?

– Vi har som vedtatt ambisjon å ligge under 5 % i dødelighet i snitt per generasjon. Vi har hatt mange generasjoner betydelig under, men vi har også havnet over enkelte ganger. Når vi går over så har dette vært grunnet smoltkvalitet eller hendelse ifm. brønnbåttransport til anlegget, sier han. 

Nå i mai leverte selskapet 1,6 millioner lusefri «megasmolt» på 1,5 kilo til en nabooppdretter i åpen not. 

Siden utsett på 100 gram i september har 99,3 % av fisken overlevd, og hvert kilo med fisk er oppnådd med 0,96kg fôr (økonomisk fôrfaktor).

– Dette slo fjorårets tall som tilsvarte 98,7 % overlevelse og 1,06 i økonomisk fôrfaktor på 1,3 millioner individ, sier Myrholt.

Men samtidig understreker han at det er frem til slakt de helst ønsker å produsere, og der har de også gode dødelighetstall, med jevnt over god kvalitet og tilvekst. 

– Jevnt over opplever vi +10% bedre tilvekst som følge av trimmingen vi gjør av spinnen i merden, slik at fisken svømmer på «tredemøllen». 

Mye erfaring samlet

Akvafuture har nå 30 enheter som i snitt er 8 år gamle. Dermed er det mange merdår med erfaring. 

– Vi har tatt frem et par hundre grupper med fisk. Vi har produsert omtrent 35,000 tonn. Lus har vi fjernet helt som utfordring for 12 år siden, men vi arbeider fremdeles proaktivt med kontinuerlig forbedringer. 

– Hvilke områder blir fiskevelferden mest utfordret i, i et slikt utviklingsprosjekt?

– Gjennomgående har vi hatt veldig god velferd i utviklingsløpet. Det har vært noen hendelser, men vi har heldigvis unngått de store katastrofene. For lav dødelighet og gjennomgående for god velferd lå til grunn til hvorfor vi ikke fikk videreføre forskningsaktiviteten vår gjennom FoU-tillatelser, og dermed mistet ca. halvparten av vårt volum fra januar 2024, sier Myrholt. 

Han mener det også har vært en utfordring å være liten, da er man sensitiv til enkelthendelser, men man har også mindre fleksibilitet når ting skjer. 

– Hva har dere gjort av FoU og hvorfor legger dere så mye energi ned i dette?

– Vi har gjort det meste av FoU-aktiviteter innen oppdrett og økosystemene rundt. Dette har vært svært givende da vi har knyttet til oss ledende forskningsmiljøer som ønsker å komme til oss for å se på sine problemstillinger da vi klarer å gi kontrollerte stabile miljøforhold for fisken. Dette gir god data til forskning, men overfører også stor kunnskapsverdi til oss helt ned på merdkanten. 

Han understreker at all denne forskningen ikke bare er fordi de syntes det er spennende, men at det bygger på en teori om at kunnskap er deres fremste verktøy i styring av hele organisasjonen til å yte det beste for fisken. 

– Når det kommer til å drive frem utvikling av ny teknologi er det ingen å kopiere, og man må tilordne seg bred kunnskap så man kan fatte gode utviklingsbeslutninger. 

Han forteller at det letteste å dokumentere nok har vært lusefriheten. 

– Dette ble dokumentert i 2013, og siden har vi ikke hatt lus. I mine fem år i bedriften har vi samlet telt fem lus. Stort sett alle er antatt å komme fra overflatevann inn i brønnbåt, sier daglig leder Myrholt. 

Grundig og systematisk

En av dem han har med seg på laget er fiskehelseansvarlig og veterinær Elisabeth Treines.

Hun sier at når det kommer til velferdsdokumentasjon er deres erfaring er at dette handler om et grundig, systematisk arbeid over tid. 

– Det bør være en grundig plan på hvordan velferdsdokumentasjonen skal gjennomføres, og hvorfor man velger den oppfølgingen man gjør. Planen må også hele tiden kunne endres underveis, og etter hvert som utviklingen av teknologien går fremover. Vi har for eksempel mye av den samme oppfølging når det kommer til helse og velferd nå som tidligere i utviklingen, men vi har også gjort mye endringer, sier hun.

Treines forteller at i prosessen med velferdsdokumentasjon er deres erfaring at det også er viktig å finne gode samarbeidspartnere med nok faglig kunnskap og tyngde. 

– I store bedrifter kan man kanskje ha dette internt, men for Akvafuture har samarbeid med forskningsinstitusjoner som f.eks. Veterinærinstituttet og ulike universiteter vært helt avgjørende for å dokumentere god helse og velferd, sier hun. 

Dette mener hun var særlig viktig tidlig i utviklingen, men at slike samarbeid fortsatt er viktige gjennom ulike prosjekter. 

– Det kan også være verdt å nevne at det å sette av nok ressurser til å bygge velferdsdokumentasjon er viktig, dette gjelder både selve praktiske oppfølging i ulike prosjekter, samt bearbeiding og oppfølging av resultater underveis og i etterkant, sier veterinær Treines.

Investeringene betaler seg 

Daglig leder Thomas Myrholt mener flytende lukket oppdrettsteknologi ivaretar fiskehelsen så godt at de merinvesteringene som trengs, betaler seg tilbake. 

– Vi er helt overbeviste om at vi skal kunne bygge og drifte lukkede merder og levere bedre økonomiske resultater enn hva man gjør i åpne not, bare vi får slippe til med ordentlig skala. Her er det viktig at politikerne våger å satse på dette, ikke bare i de områder hvor det har vært overbelastning, men også i de gule og grønne deler av kysten, avslutter han.