Hvor er fuglenett-gründeren?

Fredrik Staven Fredrik Staven

Forsker, Akvaplan-niva

På en alminnelig arbeidsdag ute på anlegget skjer de fleste interaksjoner mellom fugl og oppdrettsvirksomhet uten særlig dramatikk. Likevel har det historisk sett vært gjentatte hendelser der fugler blir funnet døde eller har kommet seg inn i merden og gjort skade på laksen. I FHF-prosjektet Fugleblikk har vi undersøkt både risikoen for fuglene og konsekvensene for laksen og driften.

Studien bygger på rapporterte data fra flere norske lakseoppdrettere. Her presenterer vi for første gang et samlet resultat av hvilke arter og årsaker som oftest går igjen. Vi håper at dette gir næringen og utstyrsleverandørene motivasjon til å jobbe videre med forbedrende tiltak slik at næringen minimerer sin påvirkning på fuglelivet som er her ute ved kysten.

Måker, skarv og gråhegre dominerte

Totalt ble 955 døde fugler dokumentert ved 150 norske oppdrettslokaliteter i perioden 2014–2025. Materialet omfattet 27 arts- og taksonkategorier, hvorav 22 var identifisert til art. Måker utgjorde den største gruppen (51,9 %), etterfulgt av skarv (21,8 %) og gråhegre (12,3 %).

Ærfugl utgjorde 4,0 % av de dokumenterte døde fuglene, men ser ut til å ha et annet forhold til oppdrettslokalitetene enn de fiskespisende artene. Arten lever hovedsakelig av blåskjell og andre bunndyr og kan derfor tiltrekkes av begroing på nøter, flytekrager og fortøyninger. Av de 38 døde ærfuglene i materialet ble 21 funnet druknet i gjenfangstgarn som var satt ut i forbindelse med rømningshendelser.

Resultatene viser at ulike fuglearter oppsøker anleggene av forskjellige grunner. Tiltak som fungerer godt for én art, er derfor ikke nødvendigvis like effektive eller trygge for andre. Skal man utarbeide gode velfungerende oppgraderte tiltak, er dette en viktig ting å ha i bakhodet.

Fuglenett er en nødvendighet, men kan innebære risiko

Nesten halvparten av de dokumenterte døde fuglene ble funnet i fuglenett. Nettene er nødvendige for å hindre fugler i å komme inn i merdene, men kan samtidig innebære en risiko dersom fugler kolliderer med dem eller setter seg fast. De fleste anlegg har gode rutiner for kontroll, vedlikehold og sikring.

Funnene viser likevel at det finnes et potensial for ytterligere forbedringer. Utforming, maskestørrelse, materiale, synlighet, stramming og montering kan påvirke risikoen. Nett som blir hengende løst eller får skader, kan være vanskeligere for fuglene å oppdage og lettere å sette seg fast i. Regelmessig kontroll og rask utbedring er derfor viktig.

Mange tiltak har vært uprøvd opp gjennom historien, men både gummislanger og fugleskremsel har vist seg å gi liten effekt over tid. Fugler har overraskende god tilvenningskapasitet til slike ufarlige gjentakelser. Her må det tenkes nytt og trolig innovativt, samtidig som det ikke skal gå på bekostning av fuglene.

Resultatene er også relevante for produsenter og leverandører av fuglenett og annet oppdrettsutstyr. Videre produktutvikling bør ta hensyn til både driftssikkerhet, fiskevelferd og fuglesikkerhet. Det kan være behov for løsninger som er lettere for fuglene å oppdage, som holder riktig stramming under varierende værforhold, og som reduserer risikoen for at fugler vikler seg inn.

Saken fortsetter under bildet.

Tap og belastning på begge sider

Interaksjon mellom fugl og oppdrett handler ikke bare om dødelighet hos fugl. Fugler kan også skade oppdrettslaks og dermed påvirke fiskevelferd, produksjon og økonomi.

De registrerte skadene på laks var mest omfattende om vinteren, med en mindre økning i august. Årsakene er trolig sammensatte. Fuglenes energibehov, mattilgang og atferd varierer gjennom året, samtidig som produksjonssyklus, størrelse, svømmeatferd og plassering i merden kan påvirke hvor utsatt oppdrettslaksen er.

Resultatene på sesongvariasjon kan brukes til å forutse operativ risiko for oppdretter, og samtidig gi en bedre forståelse for fuglenes økologi i samspill med oppdrettsvirksomhet.

Viktig å redusere unødvendig fugledødelighet

Mye er allerede gjort i næringen for å redusere konflikter mellom fugl og oppdrett. Resultatene bør derfor ikke tolkes som at dagens løsninger generelt fungerer dårlig. De viser heller at det er behov for fornyet oppmerksomhet, nytenkning og videre forbedring.

Flere norske sjøfuglarter er i tilbakegang eller står på rødlisten. Det er derfor viktig å redusere dødelighet som kan forebygges, enten fuglene kommer seg inn i merdene, kolliderer med konstruksjoner eller setter seg fast i fuglenettene.

Næringen bør arbeide for å unngå unødvendig tap av fugl der det er mulig. Dette handler både om ansvarlig drift og om å utvikle løsninger som fungerer godt for fisk, fugl og personell.

Behov for bedre dokumentasjon

En viktig beskjed til næringen fra Fugleblikk-prosjektet er behovet for mer standardisert registrering. Fotografier, sikrere artsbestemmelse, informasjon om fuglenes alder, nøyaktig funnsted og sannsynlig dødsårsak vil gi et bedre grunnlag for å forstå hvorfor hendelsene skjer. Noen oppdrettsselskap har allerede gode rutiner på dette, og dette bør være til inspirasjon for andre.

Vi har gjennom prosjektet vært ute og pratet med oppdrettere som ønsker å finne bedre løsninger og drive oppdrett med minst mulig påvirkning på fuglene i kystmiljøet. Mer transparent deling av avviksdata og mer standardisert registrering kan trolig bidra til dette.

Heng plakaten på fôrflåten

Som en del av Fugleblikk har vitenskapelig illustratør Frida Cnossen tegnet og utviklet en poster over fugler som ofte observeres rundt oppdrettsanlegg. Posteren viser hva artene lever av, hvordan de søker etter mat, og hvor ved anlegget de vanligvis opptrer. Målet er å gjøre det enklere for ansatte å kjenne igjen artene og forstå hvorfor de oppsøker anleggene. Posteren kan skrives ut og henges opp på fôrflåten eller andre steder der ansatte lett kan bruke den.

Hovedbudskapet fra studien er at interaksjon mellom fugl og oppdrett må vurderes fra begge sider. Tiltakene skal beskytte oppdrettsfisken og sikre god drift, og må samtidig utformes slik at risikoen for unødvendig fugledødelighet blir så lav som mulig. Hvor er fuglenett-gründeren?

Hele studien kan leses her.

Plakaten er tilgjengelig i høyere oppløsning via Akvaplan-niva v/Fredrik Staven på fst@akvaplan.niva.no.