
Klare fordeler med kjønnssortering av oppdrettslaks
For første gang har forskere testet kjønnssortering av oppdrettslaks i full skala i Norge.
I et prosjektsamarbeid med Lerøy Aurora har et team ledet av seniorforsker Lauris Boissonnot ved Akvaplan-niva dokumentert at hann-laks vokser raskere, mens hunn-laks er mer robust og leverer bedre filetkvalitet ved kjønnssortering. Resultatene, som ble presentert på årets Aqua Nor, kan endre måten næringen produserer matfisk på.
Forsøket

Forsøket ble gjennomført under Akvaplan-nivas forskningstillatelse som er samlokalisert med Lerøy Aurora. Laksen ble kjønnssortert ved vaksinering, ved hjelp av en semi-automatisert kjønnssorteringsmaskin som benytter ultralyd og maskinlæring. Den satt ut på to lokaliteter i Nord-Norge våren/sommeren 2024. Målsettingen var å undersøke effekter av kjønnssortering på vekst, velferd og filet-kvalitet.
Hannene vokste raskest
På den ene lokaliteten var hann-gruppen ferdig slaktet etter 11 måneder, med en slaktevekt på 6,5 kg Dette var 1,5 måneder før hunn-gruppen og 2–3 måneder før referansegruppen, med 1 kg høyere vekt sammenliknet med både hunn- og referansegruppen.
På den andre lokaliteten ble hann-gruppen slaktet en måned før referansegruppen for samme slaktevekt, på 6 kg Hunnene holdt tritt med hannene i vekst i lang tid, men når de andre gruppene ble slaktet, tok hunnene igjen og endte på 7,5 kg etter 13 måneder.
– Det var tydelig at hannene vokste raskere og det er ut fra dette klart at kjønnssortering kan bidra til å forkorte tiden i sjø, sier Boissonnot til Kyst.no.
Hunnene vokste saktere, men oppnådde best kvalitet og velferd
Selv om hann-gruppen vokste raskest, viste hunn-gruppen seg å være vinneren med tanke på filet-kvalitet. Hunn-gruppen hadde mindre såkalt gaping, samt fastere filet og bedre tekstur. Dødeligheten var også betydelig lavere hos hunnene gjennom hele perioden i sjø. Dette gjaldt for begge lokalitetene.
– Hunnene har et annet vekstmønster. De bruker lengre tid på å vokse, men er mer robuste og leverer en filet av høyere kvalitet. Dette er verdifull kunnskap for en næring som må balansere produksjons-effektivitet, fiskehelse og kvalitet, forklarer Boissonnot.
Hva betyr dette for lakseoppdrett?
Funnene åpner for nye strategier som:
Raskere omsetning: Oppdretterne kan slakte hann-gruppen tidligere.
Bedre kvalitet: Hunn-gruppen kan markedsføres som et premium-produkt, med bedre fasthet og mindre gaping i filet.
Mer tilpasset drift: Ved å skille kjønnene kan oppdretterne tilpasse produksjons- og drift-strategier til de ulike egenskapene til hann- og hunnfisk.
Fremtidige muligheter – og behov for videre forskning
I dette forsøket ble det ikke observert kjønnsmodning i noen av de tre gruppene.
– Dette innebar at vi ikke kunne teste om kjønnssortering kan redusere problemer knyttet til tidlig modning og dette er et viktig forhold som bør undersøkes nærmere i fremtidige studier, presiserer Boissonnot.
For å kunne implementere kjønnssortering i stor skala i norsk lakseoppdrett, så bør også resultatene bekreftes gjennom nye uttestinger under ulike type forhold. Det er også avgjørende å forstå de biologiske mekanismene bak de observerte forskjellene i vekst, kvalitet og dødelighet.