Grunnleggerne av Aqua Robotics, Anders (t.v)og Knut Molaug. Foto: Gustav Erik Blaalid.

Ny teknologi - Kan kutte notvask-kostnadene med 70 %

Familien Molaug er igjen i støtet. Etter å ha bygget opp Akva Group - den største teknologileverandøren til norsk og internasjonal havbruksnæring - gjør de det igjen. Denne gangen er det med en liten, skinnegående robot som renser nota og gjør det triveligere for fisken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Vi har jobbet med dette i fire år. I 2014 innledet vi samarbeidet med Bremnes Seashore, og siden har det gått slag i slag, sier gründer og investor Knut Molaug til Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no.

Han har jobbet med teknologiutvikling til havbruksnæringen siden 1983 da han gikk inn i farens firma Akva. For mange i næringen er han mest kjent fra tiden i Akva group der han var konsernsjef frem til 2010. Men nå er det notvask det handler om. Og det er Anders Molaug som har stått for mye av den tekniske utviklingen av det nye produktet. Han er også utviklingsdirektør i Aqua Robotics, der Ole Molaug (far) er aksjonær sammen med sønnene Knut og Anders. Selskapet er tilført 10 friske millioner i ny egenkapital.

Se notrenseren i aksjon

En «game changer»

Styringsenheten på Halo notvasker flytter seg sideveis på skinna ettersom børsteenheten heises opp og ned langs notveggen. Foto: Gustav Erik Blaalid. 

Etter fire år med prøving, modifisering, nye tester, og nye endringer, har de endelig et produkt som de er såpass godt fornøyde med at de nå lanserer det for markedet.

– Fire prototyper, mye hardt arbeid og mange versjoner måtte til før vi kom fram til løsningen som nå er testet siden ettersommeren 2016 sammen med Bremnes Seashore. Derfor er det med en god porsjon stolthet vi lanserer HALO Net Maintenance System på AquaNor-messen i august, sier Knut Molaug.

Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no var med da de sist finjusteringene ble gjort før lanseringen.

- Hva er det som er så revolusjonerende med Halo notvasker?

- Den er skånsom, den er effektiv og den er rimeligere enn tradisjonell notspyling, sier Knut Molaug.

Enkelt forklart så er HALO Net Maintenance System er et patentert, fullautomatisk robotisert system som monteres i hver merd og som så holder nota ren ved at en rullende børsteenhet automatisk heises opp og ned langs notveggen. Ved hjelp av vendbare vinger/foiler presses børsteenheten tett inntil notveggen. Robotenheten flytter seg så automatisk rundt merden slik at hele nota blir rengjort daglig fra topp til bunn.

Notrenseren gjør som den får beskjed om. Med en slik i hver merd, garanterer utviklerne "Alltid ren not" som er salgordet. Foto: Gustav Erik Blaalid

- Hvor ofte man vil rengjøre nota er opp til den enkelt brukeren. HALO kan gå en eller mange ganger i uken eller i døgnet. Poenget er at resultatet skal være alltid ren not, sier Anders Molaug.

Bedre og billigere

Knut Molaug tar en kjapp gjennomgang av regnstykket ved bruke av deres HALO-robot sammenlignet med tradisjonell spyling.

- Jeg har gjort en del undersøkelser i markedet, spesielt med tanke på hva en oppdretter betaler for en notvask og ikke minst hvor mange notspylinger som skjer i løpet av året, forteller Knut Molaug.

Hans konklusjon er at en not-rengjøring ved hjelp av tradisjonell spyling koster rundt 30 000 kroner per merd. Ser man på hvor mange spylebehandlinger som må til gjennom året, varierer det med geografi og årstider, men at snittet kan ligge rundt 20-22 behandlinger i året per merd, er sannsynlig. Det vil i så fall gi årlige kostnader på 600 000 – 700 000 kroner årlig per merd.

- Med vår HALO-notrenser vil investeringskosten ligge på 200 000 kroner per merd. Det inkluderer utstyr og montering. Deretter vil det kost 30 000 kroner per måned i leie. I dette ligger at vi tar ansvaret for drift og support, forklarer Molaug.

Bedre miljø

Utviklingssjef hos Bremnes Seashore, Geir Magne Knutsen legger vekt på miljøfordelene som oppnås med HALO-vaskeren fra Aqua Robotics.

- Vi unngår å bruke kobber-impregnering, og vi kan rense kontinuerlig, noe som igjen betyr optimale gjennomstrømming i noten, sier han. Han vektlegger også det faktum at det ved høytrykksspyling og sjeldnere rengjøring medfører mer groe og når denne spyles blir det ofte en «sky» av partikler som ikke er bra for fiskens gjeller.

Geir Magne Knutsen er utviklingssjef hos Bremnes Seashore. Foto: Gustav Erik Blaalid.

- Jeg mener bestemt at dette har en negativ effekt, men er selvsagt vanskeligere å måle på kort sikt, sier biologen med 15 års fartstid som produksjonssjef hos Bremnes Seashore.

Nå har han fått konsentrere seg mer om forskning og utvikling og på den måten bidratt til at Bremnes Seashore ligger i front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi som skal føre til bedre miljø.

- Våre eiere har et svært bevisst forhold til at Bremnes Seashore skal ligge i front når det gjelder kvalitet og bærekraft. Kan vi unngå å bruke kobber samtidig som fisken får bedre forhold i merdene, er dette noe for oss, fastslår han.

Knutsen beskriver konseptet fra Aqua Robotics som interessant så langt.

- Å fjerne begroing før den får tid til å feste seg er et enkelt prinsipp. Nota vaskes eller børstes flere ganger per døgn og er derfor alltid ren. Det gjør at fisken alltid har optimale vekstforhold. Vi gleder oss til å se de videre resultatene framover, sier han.

Bare begynnelsen

En robotstyrt børste om går opp og ned notveggen kan utstyres med kamera og gjøre jobben som førsteklasses notinspektør. Hver kvadratcentimeter av notveggen blir i praksis inspisert.

- Vi ser også andre funksjoner denne kan ha. Blant annet måle oksygen og temperatur. Dessuten er det viktig å ha en visuell kontakt med det som skjer i merden, forklarer Anders Molaug.

Blant annet kan man se at dødfisk-samleren fungerer og å observere den generelle adferden til fisken.

Knut Molaug har regnet på markedspotensialet og avslutter med å si at det er ca 4000 merder i Norge og rundt tilsvarende i den øvrige lakseproduserende verden.

- Dette blir spennende, sier han.