Den Færøyske produsenten Bakkafrost sine massive produksjonlokaler ligger like ved sjøkanten i Glyvar, sett fra veien. Foto: Therese Soltveit.
Den Færøyske produsenten Bakkafrost sine massive produksjonlokaler ligger like ved sjøkanten i Glyvar, sett fra veien. Foto: Therese Soltveit.

Gigantslakteri på Færøyene i drift – sikter mot 450 tonn om dagen

Færøyene: Bakkafrost har investert rundt en halv milliard i det nye storslakteriet og foredlingsanlegget i Glyvar på Færøyene, og har nå startet innkjøringsfasen. – Vi slakter rundt 250 tonn fisk per skift og har ambisjoner om å øke dette opp mot makskapasiteten på 450 tonn etterhvert, sier Kári Jacobsen, avdelingsleder VAP i Bakkafrost til kyst.no.

Publisert

Når du kommer til bygden Glyvar ser du tydelig fra veien det store Bakkafrost-anlegget som dominerer sjøkanten. Der det tidligere var sjø, er det nå bygd ut et massivt avansert anlegg integrert med produksjon av isoporkasser, bløgging, slakting og produksjon av ferdige produkter.

Kári Egholm Jacobsen sier at Bakkasfrost har en policy på at de vil bruke mest mulig av laksen, og her viser han frem avskjær fra laksen som selges som biprodukt. Foto: Therese Soltveit. 
Kári Egholm Jacobsen sier at Bakkasfrost har en policy på at de vil bruke mest mulig av laksen, og her viser han frem avskjær fra laksen som selges som biprodukt. Foto: Therese Soltveit. 

Produksjonsanlegget er en sammenslåing av syv tidligere anlegg, derav to kassefabrikker, tre slakterier og to foredlingsfabrikker. Virksomheten som var spredt utover øyriket er nå samlet i ett massivt bygg, som ligger vegg i vegg med hovedkvarteret.

- Årsaken til sammenslåingen var blant annet logistikk og tidligere oppkjøp av ulike selskaper som vi nå ønsker å ha samlet på en plass, sier Kári Jacobsen, avdelingsleder VAP i Bakkafrost.

- Gjennom flere barnesykdommer

Det Færøyske selskapet er nå i en innkjøringsfase av anlegget.

- Vi har nå i en innkjøringsperiode, og har vært gjennom en del barnesykdommer, men det begynner å ta form slik vi har sett for oss driften, sier Andrias Petersen, sjef for slakteriavdelingen i Bakkafrost.

Petersen som har jobbet i bedriften i over åtte år, sier til kyst.no at han og Kári Jacobsen fikk jobben med å utarbeide en plan for et nytt felles slakteri, som var en del av Bakkafrost sin fem årsplan. Denne hadde som mål å investere i, og redusere risikoen i næringen samt forbedre effektiviteten og øke kapasiteten til oppdretteren.

Andrias Petersen, leder for slakteriavdelingen i Bakkafrost, sier de har hatt noen barnesykdommer i starten av driften på anlegget, men nå begynner ting å gå bedre. Foto: Therese Soltveit.
Andrias Petersen, leder for slakteriavdelingen i Bakkafrost, sier de har hatt noen barnesykdommer i starten av driften på anlegget, men nå begynner ting å gå bedre. Foto: Therese Soltveit.

- Vi startet med planene tilbake i 2013 og er glad for at det meste har tatt form og at alt er oppe og går, sier de to.

Selve slakteri og foredlingsanlegget har en prislapp på rundt en halv milliard danske kroner, men er en bare en tredjedel av femårs planen som har en investeringsramme på 1,5 milliarder DKK for perioden 2013-2017.

Følger laksen elektronisk 

Under en omvisning på anlegget kan man se nettopp hvor massivt og effektivt det er.

- Vi kan gå to skift, men vi kjører kun ett skift om dagen der det nå går gjennom 250 tonn fisk per skift. Planen er å kjøre så mye som mulig på ett skift, og ikke over to, sier Petersen.

Les også: Knallsterk EBIT/kg fra Bakkafrost – forventer økte lusekostnader

Når fisken kommer inn i slakteriet blir den «elektroniskt tracket» slik at den gjennom alle prosessene følges med på fra kontrollsenteret, der flere ansatte monitorer de ulike fasene laksen må gjennom. Noe som også er unikt ved anlegget, er måten fisken kommer inn på.

Ventemerder forbudt

Da Færøyske oppdrettere ikke har lov å bruke ventemerder, slik det ofte brukes i Norge, bruker derimot en brønnbåt som kommer til anlegget med nedkjølingssystemer innad på båten og pumper så fisken direkte inn i anlegget.

- Etter fisken pumpes inn går den gjennom en hel del prosesser, der mye skjer automatisk. Vi har delt de ansatte og prosessene inn i avdelingene, der de ansatte roterer på arbeidet innad på sin avdeling, sier Jacobsen fornøyd.

- Tro på systemet

De effektive arbeiderne bløgger raskt fisken, som deretter går videre til de mange resterende prosessene, før den kan pakkes, merkes og eksporteres. Totalt bruker laksen en time gjennom systemene før den er nedkjølt i isoporkassen.

Bedøving av fisken av fisken gjøres med EL-bedøving og systemet er levert av det norske selskapet Seaside/Optimar Stette.

- Vi har tro på dette systemet og skal fungere bra, og produsenten er stadig i gang med justeringer, men vi får se hvordan det kommer til å gå etterhvert, sier Petersen.

Den samlede kapasiteten på anlegget ligger på rundt 450 tonn laks per dag, men per dags dato er de enda ikke oppe i denne mengden fisk. Petersen sier de tidligere har slitt med kapasiteten på brønnbåtene og har derfor gått til innkjøp av et fartøy som skal fungere som en ren slaktebåt.

Les også: Investerer i servicefartøy fra 2001 – skal oppgraderes med avlusere

Selskapet venter nå på tilgang til brønnbåten som har fått navnet «Hans á Bakka», som tilsier at de får mulighet til å kjøre igjennom mer fisk på anlegget.

Bakkafrost foredler nesten alt på fisken, og de har nå ambisjoner om å begynne å selge innvollene til fisken også. Foto: Therese Soltveit. 
Bakkafrost foredler nesten alt på fisken, og de har nå ambisjoner om å begynne å selge innvollene til fisken også. Foto: Therese Soltveit. 

Tjener på biprodukter

Jacobsen sier at snittvekten på fisken deres som kommer inn for slakt ligger på rundt fem kilo sløyd.

Selskapet har en policy på at det meste av fisken skal brukes og selges. Det meste av fisken selges som hel, men de har også klart å gjøre god butikk av biproduktene og videreforedler disse.

- Før solgte vi kun hele fileter eller porsjoner, og kastet resten. Nå selger vi resten av biproduktene og tjener på dette. Hodene sendes stort sett til Asia, sier han og påpeker at det der blir sett på som en delikatesse.

Lokal forankring

Bakkafrost er virkelig en stor aktør og generer over 850 arbeidsplasser til øysamfunnet, som har rundt 50 000 innbyggere. De slakter også fisken til Marine Harvest Færøyene, men foredler den ikke.

Internt har Bakkafrost en egen policy på at over 40 prosent av fisken som produseres også skal foredles lokalt, mens de resterende sendes til forskjellige deler av verden.

Bakkafrost slakteri- og foredlingsanlegg skaper mange arbeidsplasser i den lille bygden Glyvar. Foto: Therese Soltveit.
Bakkafrost slakteri- og foredlingsanlegg skaper mange arbeidsplasser i den lille bygden Glyvar. Foto: Therese Soltveit.

Når det gjelder arbeidskraft er Jacobsen klar på at de ikke ønsker å leie inn, de ønsker å gi jobbene til de fastboende for å skape arbeidsplasser men også fast arbeid. Anlegget på Glyvar generer rundt 300 arbeidsplasser totalt inkludert vaskere og mekanikere.

– Vi har stort sett arbeidere som bor i nærområdet på slakteriet. Vi kunne selvsagt foredlet mye av fisken i utlandet, men det ønsker vi ikke. Vi vil ha lokal arbeidskraft og ser viktigheten av det, påpeker han.

Etter alle prosessene er ferdig sendes fisken med båt videre til Danmark eller Skottland. Derfra videredistribueres den til London eller Glasgow med flyfrakt til de store markedene som Asia, USA og deler av Europa.

- Årsaken til at fisken sendes til London Heathrow, er fordi det derfra går fly ut i hele verden. Laksen vår sendes ofte med vanlig  rutefly der noen av kolliene er våre, sier Petersen og Jacobsen.

Det gjenstår fremdeles mye arbeidsvirksomhet på tomten, der deler av administrasjonsbygget, inngangen og noe av det utvendige bygget må ferdigstilles. Tidsfrist for dette er satt til sommeren. Men det stopper ikke der, de har også flere planer.

- Vi skal gjøre noe i det gamle produksjonsbygget vårt, der vi ser på flere alternativer lakseprodukter, men ingenting er besluttet, sier Jacobsen avslutningsvis.

Les mer om Bakkafrost og Færøyene i Norsk Fiskeoppdrett magasin nummer 4, som kommer ut i april.