Tett på:  Produksjonssjef Harry Osvald Hansen trives best når han får være ute på anleggene og jobbe tett på både fisk og kolleger. Foto: Anna Lian.
Tett på: Produksjonssjef Harry Osvald Hansen trives best når han får være ute på anleggene og jobbe tett på både fisk og kolleger. Foto: Anna Lian.

Måsøval Fiskeoppdrett opplever en fantastisk tilvekst

Årets produksjonsresultat ligger an til å bli rekordhøyt for Frøya-selskapet Måsøval. Fokus på fiskehelse og godt avlsarbeid er noen av forklaringene bak den økte tilveksten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Denne saken er skrevet av freelancejournalist Anna Lian.

Det er en sånn dag på Frøya. En sånn dag da du skjønner at det kommer til å bli varmt allerede når du står opp og ser godværsskyene krølle seg som små skumdotter før de må gi tapt for sola.

– Det er ikke noe vits å sitte inne når alt håp er ute, spøker Harry Osvald Hansen i båten på vei ut til et av Måsøyvals oppdrettsanlegg like utenfor Sistranda.

Som produksjonssjef for sjø i familiebedriften på Frøya liker han seg aller best på jobb når han kan dra ut fra kontoret og være tett på «håpet», nemlig laksen ute i merdene.

– Å få være på sjøen en godværsdag og diskutere med kollegaer hvordan vi kan gjøre ting enda bedre, det er vel det jeg liker aller best, sier han med et smil.

Opptatt av helheten:  Harry Osvald Hansen slår av en prat med driftstekniker Vegard Engen og sommervikar Emilie Kyrkjebø. Foto: Anna Lian.
Opptatt av helheten: Harry Osvald Hansen slår av en prat med driftstekniker Vegard Engen og sommervikar Emilie Kyrkjebø. Foto: Anna Lian.

Opplever fantastisk tilvekst

Og han har all grunn til å smile. 2018-generasjonen viste allerede en god utvikling på tilvekst, og hos Vår 2019-generasjonen har denne tendensen blitt enda tydeligere. Selv om det fortsatt gjenstår litt fisk igjen å slakte, så ser den ut til å ende langt over målsettingen.

– Vi opplever en fantastisk tilvekst og har justert opp måltallet vårt (VF3) fra 3,0 til 3,1 i år, noe som vil utgjøre omlag 450 tonn ekstra i året. Så langt i år ser det enda bedre ut, med en VF3 på nærmere 3,5. Det gjenstår som sagt noe fisk å slakte, så det blir spennende å se hvor vi ender, sier Hansen.

Produksjonssjefen vil ikke peke på én bestemt suksessfaktor som ligger bak, men i tillegg til fravær av sykdom som PD, trekker han fram kompetente ansatte og stort fokus på forebygging og risikovurdering som deler av forklaringen.

– Alt har en sammenheng, fra vi legger inn rogna til vi slakter fisken, og det å se at de tiltakene du gjør faktisk virker er en veldig god følelse. Vi er veldig opptatt av at vi ikke er bedre enn det svakeste leddet og bruker mye tid på rutiner og forbedringer på alle nivå.

Dramatisk reduksjon i dødelighet

Et av områdene Måsøval bruker store ressurser på er fiskevelferd, og fiskehelsesjef Andreas Skagøy forteller at det langsiktige arbeidet de gjør på dette området har gitt svært gode resultater.

–  Målrettet arbeid har gitt en dramatisk reduksjon i dødelighet de siste årene, og stadig bedre kontroll med lus og sykdom. Et av de viktige fokusområdene har vært å øke tilveksten for å korte ned produksjonstiden i åpne merder. Dette reduserer risiko ved at eksponeringstiden for lus og sykdom går ned, sier Skagøy og legger til:

– Fokus på økt smoltkvalitet, bedre biosikkerhet og en helhetlig forståelse av risiko i normal drift og håndteringsoperasjoner samt optimalisert bruk og røkting av rensefisk har også stått sentralt i vår strategi på fiskehelse. Vi er stolte av resultatene så langt, og det motiverer oss til å bli enda bedre i årene som kommer.

Sommervikar:Emilie Kyrkjebø (17) har i sommer vært sommervikar hos Måsøval og følger med på fôringen av neste års slaktelaks. Foto: Anna Lian.
Sommervikar:Emilie Kyrkjebø (17) har i sommer vært sommervikar hos Måsøval og følger med på fôringen av neste års slaktelaks. Foto: Anna Lian.

Tilbake ute på merdene er det fôringstid for fisken som ble satt ut tidligere i år, og som har enda et år igjen før den skal slaktes. Den spiser og vokser godt foreløpig. Og det er ikke tilfeldig.

– Vi er nok ekstra gode på det med foring, vil jeg si. I tillegg har vi hatt mye fokus på rensefisk, og bruker både rognkjeks og leppefisk, noe som har gitt gode resultat mot lus. Vi er også veldig nøye på riktig bruk av utstyr for å unngå smitte, og alt dette ser vi effekten av, forteller Hansen før han slår av en prat med noen av sommervikarene som jobber ute på anlegget.

Ser betydningen av avl

For en som er opptatt av detaljene er det heller ikke tilfeldig hvilken rogn som settes ut. Og Hansen er lettet over å se at også det valget nå betaler seg.

 – Vi bruker litt forskjellig rogn, men valgte også å kjøpe en litt dyrere rogn fra AquaGen. Nå ser vi at det er denne som presterer best, både i ferskvann og i sjøvann. Det er vi veldig glade for og vi kommer til å fortsette å bruke denne, sier Hansen, og legger til:

– Vi skal ikke undervurdere den betydningen avl har å si for det vi driver med, ikke minst for framgangen på tilvekst. Og det er egentlig først nå, som vi har hatt en hel generasjon uten sykdom og produksjonen har sklidd så bra, at vi virkelig kan si at én type rogn er bedre enn en annen, sier sier Hansen, mens han styrer inn mot land igjen for å løpe i et møte inne på kontoret. Da får det bare være at «alt håp er ute».