Gå til innhold
Seniorforsker Themis Altintzoglou og forskningssjef Pirjo Honkanen forsker på hva EU-borgerne vet om produksjon av fisken de finner i ferskvare- og frysedisker i butikkene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Seniorforsker Themis Altintzoglou og forskningssjef Pirjo Honkanen forsker på hva EU-borgerne vet om produksjon av fisken de finner i ferskvare- og frysedisker i butikkene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Unge britiske menn er mest negative til oppdrettsfisk, og de var også blant de som vet minst om havbruk. Dette kommer fram i en undersøkelse blant innbyggere i Storbritannia, Italia, Spania, Frankrike og Tyskland.

‒ Unge mellom 18 og 34 år spiser minst fisk og har mest negative oppfatninger om akvakultur. Det er derfor mest interessant for oss å nå akkurat denne målgruppen med mer informasjon, sier Pirjo Honkanen, forskningssjef i Nofima.

2500 tilfeldig valgte personer fra fem EU-land fikk i fjor svare på en spørreundersøkelse på nett. Neste høst skal igjen 500 tilfeldige fra hvert av de fem landene spørres på nytt for å se om informasjon i sosiale medier har effekt på kunnskapsnivået.

‒ Bærekraft er i fokus for hele prosjektet. Produsentene investerer for å gjøre produksjonen av sjømat mer bærekraftig, og så er spørsmålet om forbrukerne får dette med seg og anerkjenner det. Det blir veldig spennende å sjekke om kunnskapen, oppmerksomheten og aksepten for akvakultur øker i løpet av dette prosjektet, sier Pirjo Honkanen. 

Lager informasjonskampanje

Forbrukerstudien er en del av prosjektet FutureEUAqua der det forskes på alt fra genetikk, fôrutvikling, prosessutvikling og emballering, til forbrukerstudier. FutureEUAqua finansieres av EUs forskningsprogram Horizon 2020, og har en rekke forskningspartnere fra både næringsliv og forskningsmiljø i Europa. 

Et delmål i prosjektet er å øke kunnskapen om hvordan sjømatproduksjon foregår, og da spesielt fiskeoppdrett. Resultatene fra forbrukerstudien skal derfor bygge opp under en informasjonskampanje rettet mot EU-borgere. 

- Vi ba respondentene rangere hvor de helst vil ha slike budskap og i hvilken form. Basert på svarene vi fikk, kommer vi til å konsentrere kommunikasjonen rundt sosiale medier og da spesielt på Instagram og Twitter, forteller seniorforsker Themis Altintzoglou.

Fire metoder

EU-borgerne får for eksempel lære om fire metoder for oppdrett:

  • Konvensjonell oppdrett, som står for det aller meste av produksjonen. 
  • Økologisk oppdrett, hvor det blant annet er strenge regler for antall fisk i merdene og fôr- og medisinbruk. 
  • RAS – «Recirculating aquaculture systems» ‒ som er landanlegg hvor anlegget er helt lukket og utslippene renses. 
  • IMTA, «Integrated MultiTrophic Aquaculture». Dette er anlegg hvor det finnes flere arter som utnytter hverandres avfallsstoffer. For eksempel blåskjell, tang og tare i tillegg til laks. I teorien er dette en naturnær måte å produsere fisk på, men slike anlegg er svært få siden det er vanskelig å få tillatelser til å ha flere arter sammen i oppdrett. 

I løpet av året skal prosjektet utvikle kampanjer i form av korte filmer. Disse skal ut på sosiale medier i de aktuelle landene, og vil lede publikum inn på en informasjonsside på web.

‒ Målet vårt er å åpne opp om temaet og informere, ikke å selge. På websiden blir vi å presentere lettlest og forståelig informasjon basert på forskning fra prosjektet. I tillegg får de også tilgang til de mer detaljerte rapportene. Vi håper å inspirere forbrukeren til å søke mer kunnskap om emnet, sier Themis. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?