Gå til innhold
Annonse
Her ser man Aquatraz, som er en semilukket stålmerd, på tokt. Foto: Steinar Johansen.
Her ser man Aquatraz, som er en semilukket stålmerd, på tokt. Foto: Steinar Johansen.

Stadig flere lokalpolitikere stiller krav om null rømming og null utslipp for å godta mer lakseoppdrett. Men teknologien er ikke kommet langt nok til at det er mulig, sier forsker.

Annonse

Det kommer frem i en sak hos NRK.

Flere kommuner har krevd at oppdrettsnæringen heretter etablerer lukkede anlegg.

Men seniorforsker Åsa Maria Espmark i Nofima mener det ikke vil være mulig – ennå.

- Norske myndigheter har mål om å øke lakseproduksjonen betraktelig, og den veksten kan ikke bare skje i lukkede eller delvis lukkede anlegg. Til det er det for kostbart og komplisert, sier Espmark til NRK. 

Strenge krav

I fjor gikk Tromsø foran og sa nei til oppdrett i åpne merder. Flere kommuner har kommet etter.

Oppdrettsplanene til selskapet Vardiar, med fotballspiller Morten Gamst Pedersen på eiersiden, møtte først motbør i Vardø. Da så selskapet så til nabokommunen Vadsø. Men der vil kommunestyrerepresentant Farid Shariati i Miljøpartiet De Grønne være like streng.

Han stiller nemlig tre krav: Null utslipp, null rømminger og null ressurser på avveie.

MDG har trolig flertallet i det nye kommunestyret med seg.

Overdrivelser om næringen

Bruken av lusemidler i lakseoppdrett har gått ned de siste årene, og Øyvind Haram i Sjøamt Norge viser til at man har tatt i bruk laser for å «skyte vekk» lakselus.

Haram vedgår at næringa må skjerpe innsatsen mot rømming, men mener at problemet med avføring er overdrevet og misforstått.

- De fremste forskerne i verden sier at det i hovedsak ikke er et problem med fiskeskiten fra havbruksanleggene. Hva med torsken, når den kommer inn og skiter i Lofoten? Punktbelastningen er enorm, men naturen har unike egenskaper til å spre det organiske materialet utover.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse