Gå til innhold
Annonse

Forsker på fargerik framtidskost for oppdrettslaksen

Fiskefôr/pellets. Illustrasjonsfoto: Linn Therese Skår Hosteland.
Fiskefôr/pellets. Illustrasjonsfoto: Linn Therese Skår Hosteland.

- Gulsjøpung, svart soldatflue og blåskjell: I framtiden kan fisk i oppdrett bli servert en fargerik diett, skriver Forskningsrådet.

Annonse

Mikroalger som inneholder mye fett med langkjedete omega-3 fettsyrer, er en potensiell kilde som kan erstatte fiskeolje i fôret til laks. I prosjektet A to omega-3 har forskere undersøkt om det er praktisk mulig å bruke spraytørket algemel i fôr til laks.

For å få god teknisk kvalitet på pelleten, kan den bare inneholde moderate mengder av råvarer med høyt fettinnhold, konkluderer Nofima. Illustrasjonsfoto: Torkil Marsdal Hanssen.
For å få god teknisk kvalitet på pelleten, kan den bare inneholde moderate mengder av råvarer med høyt fettinnhold, konkluderer Nofima. Illustrasjonsfoto: Torkil Marsdal Hanssen.

Fôrproduksjonsforsøk har vist at mel av råvarer med høyt fettinnhold, som mikroalger, må tilsettes i moderate mengder for å kunne produsere pellet av god teknisk kvalitet, sier prosjektleder Katerina Kousoulaki ved Nofima.

I en livsløpsstudie på laks fra ferskvannsfasen og fram til slaktevekt, har forskerne undersøkt effekten av dietter hvor 50 og 100 prosent av fiskeoljen er erstattet av algemel.

– Så langt ser vi ingen negative effekter. Derimot ser vi noen positive effekter, blant annet på filetkvaliteten. Resultatene hittil viser at alger er en positiv kilde for omega-3 som kan erstatte fiskeolje i fôr til laks, sier André S. Bogevik, som forsker på ernæring og fôrteknologi ved Nofima.

Gulsjøpung slår blåskjell

I likhet med alger er blåskjell og sekkedyr, som gulsjøpung, pekt på som mulige, framtidige marine ingredienser i fiskefôr. Disse artene livnærer seg på små partikler, som planteplankton, og kan filtrere sjøen for organiske utslipp fra laksemerder.  I prosjektet CARLO undersøker forskere hvor mye og hvor store partikler gulsjøpung og blåskjell kan konsumere.

– Forsøkene vi har gjort, viser at blåskjell er mindre effektive til å fange små partikler enn tidligere antatt. Men vi ser også at gulsjøpung er langt mer effektiv til å fange de minste partiklene enn blåskjell, forteller forsker Tore Strohmeier ved Havforskningsinstituttet.

Den nye kunnskapen om appetitten til skjell og sekkedyr skal nå utnyttes til lage modeller for å beregne bæreevnen for biomasseproduksjon i fjorder og kystområder, dvs. hvor mange oppdrettsanlegg det er plass til i et område.

Gulsjøpung har vist seg å være langt mer effektiv enn blåskjell i å filtrere ørsmå partikler i sjøvann. Foto: Havforskningsinstituttet.
Gulsjøpung har vist seg å være langt mer effektiv enn blåskjell i å filtrere ørsmå partikler i sjøvann. Foto: Havforskningsinstituttet.

Proteinrike fluelarver

Men det er ikke bare i havet forskerne leter etter nye ingredienser til fôrindustrien. IAquaFly-prosjektet undersøker de om det er mulig å skreddersy insektmel til bruk som ingrediens i et bærekraftig laksefôr.

Insekter er en god proteinkilde. Nå vil forskerne finne ut om de også kan bli en kilde til marine omega-3-fettsyrer (EPA og DHA), som er sentrale for fiskens helse. Siden insekter ikke kan produsere fettsyrene selv, har forskerne fôret svart soldatflue-larver (Hermetia illucens) med grisetang som inneholder både EPA og DHA.

– Vi finner igjen omlag en fjerdedel av EPA-fettsyrene fra tangen i insektene. Med disse nivåene vil svart soldatflue aldri bli en viktig kilde for omega-3 i laksefôr, men den kan bidra med et tilskudd, sier forsker Erik-Jan Lock ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Fluelarver som har spist grisetang, kan derfor bli en verdifull ingrediens i fiskefôr. Først og fremst er proteinsammensetningen i insektmelet godt egnet for laks. I tillegg kan det være en god kilde til viktige næringsstoffer som mineraler og vitaminer. Og noe omega-3-fettsyrer vil insektmelet altså også kunne bidra med.

Det produseres allerede i dag insektmel fra svart soldatflue-larver. Den potensielle produksjonskapasiteten er enorm: I løpet av levetiden på tre uker, blir larven 5.000 ganger tyngre!

Pågående prosjekter:

Heterotrophic microalgae for future marine omega-3 rich salmon feeds (A to omega-3)

Prosjektleder: Katerina Kousoulaki, Nofima

Prosjektperiode: 2014–2016

Finansiering: 6,0 mill. kroner fra Havbruksprogrammet

Carrying capacity of native low-trophic resources for fish feed ingredients – the potential of tunicate and mussel farming (CARLO)

Prosjektleder: Øivind Strand, Havforskningsinstituttet

Prosjektperiode: 2014-2017

Finansiering: 5,1 mill. kroner fra Forskningsrådet v/Havbruksprogrammet

Insects as natural feed ingredients for sustainable salmon farming (AquaFly)

Prosjektleder: Erik-Jan Lock, NIFES

Prosjektperiode: 2014–2018

Finansiering: 13,3 mill. kroner fra Forskningsrådet v/Havbruksprogrammet

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse