SinkabergHansen har i dag 35 ansatte knyttet til selskapets filetproduksjon ved fabrikken på Marøya. Samtidig ligger et stort potensial til flere ansatte og høyere verdiskaping gjennom økt foredling. Foto: SinkabergHansen

- Fortrinnet må ivaretas!

- Vi har naturgitte fortrinn som vi i dag skusler bort! Foredling må i langt større grad skje lokalt. Effekten er økt produktkvalitet og mange nye arbeidsplasser; flere hundre bare i Namdalen. Og på toppen kommer vesentlige miljøgevinster.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det sier daglig leder Svein-Gustav Sinkaberg i en pressemelding fra SinkabergHansen. Han mener næringa, organisasjoner og myndigheter må bidra til bevisst bygging av marked, slik de åpenbare naturgitte fortrinnene knyttet til foredling av laks lokalt i Norge kan ivaretas.

Ut fra mengden fisk som for eksempel håndteres i Namdalen, ser Sinkaberg at økt bearbeiding vil kunne skape mange nye og varige arbeidsplasser.

- Av dagens slaktevolum på 100.000 tonn på Namdalskysten, videreforedles mindre enn 10 prosent. Konkret snakker vi om cirka 9.000 tonn; noe som betyr i underkant 50 årsverk; hvorav om lag 35 ansatte i vår virksomhet på Marøya.

- Både volum og antall ansatte innen foredling kan greit økes. Dette er også en innarbeidet målsetting for oss, men så langt er begrensningen i hovedsak markedet: Innrettingen mellom eksportører og mottakere gir at det meste av norsk laks eksporteres hel, sier Svein-Gustav Sinkaberg.

- Skusler bort våre fortrinn!

Opp mot kvalitet på foredlet vare, har SinkabergHansen og de fleste øvrige norske fabrikker en åpenbar fordel som i praksis skusles bort ved eksport av hel fisk:

Med sitt helt ferske råstoff produserer SinkabergHansen filet «pre rigor», altså før den innledende dødsstivheten, noe som er en stor fordel for sluttproduktet.

- I kombinasjon med ventemerd, hvor laksen får roe seg etter transporten fra lokalitet, oppnås overlegen kvalitet. For både konsumentene, eventuelt senere foredling i utlandet, er dette langt å foretrekke framfor filet gjort av laks «post rigor», framholder Sinkaberg.

Videreforedling så å si på kaikanten betyr også vesentlig redusert lastevolum. Sammenholdt med rund laks, betyr transport av filet halvert volum. Samtidig som at antall trailere redusere kraftig, unngås at restråstoffet – en verdifull ressurs i foredling til olje og mel – forsvinner ut av landet.

I takt med markedet

I dag videreforedles mye norsk laks i land som Polen, Tyskland og Danmark. Nye beregninger fra Norges Sjømatråd viser at sjømatnæringa går glipp av om lag 30 milliarder kroner som følge av at produkter eksporteres ubearbeidet.

- Økt egen bearbeiding av laks trenger nødvendigvis ikke å komme i direkte konkurranse med utlandet, ettersom det er urealistisk å tro at vi kan overta all bearbeiding. Her ser vi ikke minst store muligheter for «halvfabrikata» som vil ivareta de to viktige forholdene: Kvaliteten, samt at Norge kan redusere rollen som rendyrket råvareleverandør, sier Svein-Gustav Sinkaberg.

Ønsker fokus – og samarbeid

Hvis næringa, i samspill med organisasjoner og politiske myndigheter, evner å snu trenden med den svært høye andelen ubearbeidet råstoff, vil det ifølge Svein-Gustav Sinkaberg greit skapes vesentlig høyere sysselsetting og verdiskaping nasjonalt.

- SinkabergHansen har potensial til å øke antall sysselsatte innen videreforedling betydelig. I vår nye planlagte fabrikk ved Nærøysundet vil vi ha både råstoffet og nødvendige fasiliteter. En viktig forutsetning er at både rammevilkår og endringer i markedssituasjonen bidrar til at økt satsning på foredling kan forsvares, framholder daglig leder Svein-Gustav Sinkaberg.