Fra fragmentert kunnskap til samlet praksis:
Slik skal norsk havbruk få bedre kontroll på luseproblemet
Et pågående FHF finansiert prosjekt samler spredt kunnskap og erfaringer til én «beste praksis»-guide for å bekjempe lakse- og skottelus mer effektivt.
Havbruksnæringen har i årevis slitt med å finne de optimale løsningene i kampen mot lakselus og skottelus, og lusen har blitt en økende utfordring for næringen både velferds- og omdømmemessig. Informasjonen finnes der ute – spredt i forskningsrapporter, næringserfaringer og ulike case-studier – men den er vanskelig å få tak i når beslutninger skal tas. I tillegg er det mye erfaringsbasert kunnskap som sitter hos enkeltpersoner og selskap som ikke er tilgjengelig for resten av næringen. Nå har det FHF-finansierte prosjektet «LUSEPRAKSIS» lansert denne kunnskapen og erfaringene på lusepraksis.no, og første versjon av retningslinjene ble presentert under Lusekonferansen i Februar 2025.
Når kunnskapen ligger spredt
Behovet for bedre kunnskapsformidling om lusebekjempelse har også fått politisk oppmerksomhet. I dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8 2024-2025) satte regjeringen konkrete mål om å få dødeligheten i havbruk ned mot fem prosent, mens havbruksmeldingen (Meld. St. 24 2024-2025) introduserte nye reguleringsverktøy som kvotesystem for lakseluslarver og avgift på tapt fisk.
– Det er i dag store mengder ustrukturert informasjon og resultater knyttet til forebygging og behandling av lakse- og skottelus, forklarer prosjektleder Ellie Johansen fra BDO.
Problemet er ikke mangel på kunnskap, men at den ligger fragmentert og er vanskelig å navigere i når oppdrettere står overfor konkrete luseutfordringer. Det er i tillegg mange veier som fører til Rom, og det er derfor viktig å samle de ulike erfaringene næringsaktører har for å kunne ta bedre beslutninger når man skal forebygge, kontrollere eller behandle luseutfordringene i fremtiden, sier Johansen.
LUSEPRAKSIS-prosjektet svarer direkte opp på regjeringens satsing på bedre fiskevelferd ved å gjøre forskningsbasert kunnskap om lusekontroll lett tilgjengelig for næringen.
Prosjektet, som har fått prosjektnummer 901858 og løper fra 2023 til 2028, har systematisert både publisert forskning og den erfaringsbaserte kunnskapen fra næringen selv. Gjennom omfattende litteraturstudier og dialogmøter med næringsaktører har prosjektpartnerne samlet trådene og gjort kunnskapen tilgjengelig på lusepraksis.no.
Skottelus – den nye utfordreren
Mens lakselus lenge har vært næringens hovedfiende, har skottelus de senere årene dukket opp som en økende utfordring, særlig i de nordlige delene av landet. Med økt matfiskproduksjon i Finnmark og Troms har det blitt tydelig at også skottelus kan være en betydelig velferdsutfordring for både laksefisk og rognkjeks.
Dette har ført til at mange oppdrettere nå avluser spesielt mot skottelus i nord, noe som understreker behovet for å inkludere begge luseartene i en samlet tilnærming til lusebekjempelse.
Beslutninger på usikkert grunnlag
En av de største utfordringene i dagens lusekontroll er å vite hvilke metoder som fungerer best under ulike forhold. Næringen har tilgang til et bredt spekter av forebyggende, kontrollerende og behandlende tiltak, men mangelen på systematisert kunnskap gjør det vanskelig å ta informerte beslutninger.
LUSEPRAKSIS-prosjektet har løst denne utfordringen ved å:
- Gjennomføre omfattende litteraturstudier av vitenskapelige publikasjoner og rapporter
- Samle erfaringsbasert kunnskap gjennom dialogmøter med næringsaktører
- Intervjue nøkkelrespondenter fra næringen
- Utvikle praktiske retningslinjer tilgjengelig på lusepraksis.no
- Resultatet er nedlastbare presentasjoner og «beste praksis»-anbefalinger som gjør det enkelt å finne god kunnskap for spesifikke produksjonsforhold.
- Et levende kunnskapsverktøy
Det som gjør LUSEPRAKSIS spesielt er at den gir en praktisk, feltbasert tilnærming, i motsetning til kun teoretisk kunnskap eller forskning. Oppdretterne har selv delt egne erfaringer, suksesshistorier og utfordringer med ulike tiltak. Prosjektpartnerne vil årlig oppdatere retningslinjene frem til 2028, slik at nye forskningsresultater kontinuerlig inkorporeres. Dette sikrer at oppdrettere alltid har tilgang til den nyeste kunnskapen om lusekontroll – noe som blir kritisk viktig i lys av de nye reguleringene.
NTNU og Havforskningsinstituttet, sammen med Deakin University, har hatt hovedansvaret for litteraturstudiene, mens BDO og Åkerblå har ledet dialogen med næringen. Denne arbeidsfordelingen sikrer både vitenskapelig grundighet og praktisk relevans.
Praktisk nytte for næringen
For oppdrettere gir lusepraksis.no konkrete svar på spørsmål som:
- Hvilke forebyggende tiltak gir best effekt under mine produksjonsforhold?
- Hvilke behandlingsmetoder er mest effektive for min situasjon?
- Hvordan kan jeg kombinere ulike tiltak for optimal lusekontroll?
Veien videre
Med luseutfordringene som fortsatt en av næringens største kostnader og velferdsproblemer, kommer LUSEPRAKSIS på et kritisk tidspunkt. Første versjon av retningslinjene ble lansert under Lusekonferansen i 2025, og med årlige oppdateringer frem til 2028 vil kunnskapsverktøyet kontinuerlig forbedres.
Resultatet er et levende kunnskapsverktøy på lusepraksis.no som kan bidra til mer effektiv lusekontroll, reduserte behandlingskostnader og bedre fiskevelferd – noe både næring og samfunn vil ha nytte av.
Prosjektet er et samarbeid mellom BDO, Åkerblå, NTNU, Havforskningsinstituttet og Deakin University. Denne brede sammensetningen av partnere – fra rådgivning og teknologi til forskning og marin kunnskap – sikrer at løsningene som utvikles vil være både vitenskapelig funderte og praktisk anvendbare for næringen.
