Gå til innhold
Annonse
Therese Eleonor Andersson (39) har lenge drømt om å ende opp der hun nå befinner seg. Foto: Tom Lysø.
Therese Eleonor Andersson (39) har lenge drømt om å ende opp der hun nå befinner seg. Foto: Tom Lysø.

Fra Östersund til merdkanten: Hun kom alene som 18-åring til Norge. Med en god dose stå på-vilje, lever nå den svenske firebarnsmoren ut drømmen sin.

Annonse

Therese Eleonor Andersson (39) er en engasjert dame, som brenner for havbruksnæringen. Veien til merdkanten har tatt noen år for henne, men hun mener det helt klart har vært verdt det. 

Hun kom alene som 18-åring til Norge, og søkte seg senere jobb hos Sinkaberg Hansen. Egentlig så hadde oppdrettsselskapet ikke bruk for noen nye arbeidere da hun dukket opp på kontoret til personalsjef Frode Lauritzen.

Ville komme seg på sjøen

- Etter at jeg tryglet om å få jobb hos Sinkaberg, og jeg sa at de aldri kommer til å angre hvis jeg fikk en sjanse, så smilte Frode stort og sa at jeg skulle møte opp på mandag, forteller 39-åringen til Kyst.no. 

Therese Eleonor Andersson (39) liker svært godt å være ute i vær og vind. Foto: Privat.
Therese Eleonor Andersson (39) liker svært godt å være ute i vær og vind. Foto: Privat.

Andersson begynte å jobbe med videreforedling av laks. Etter noen år i SinkabergHansen som produksjonsmedarbeider hvor hun med sin nysgjerrighet har fått prøvd seg gjennom stort sett alle arbeidsoppgaver fra bløgging, slakting og til laksen er pakket ned, ønsket hun seg litt mer utfordring/lærdom og begynte som renholder annenhver uke med vasking av produksjonssaler med høytrykkspyling.

- Her fikk jeg også mulighet til å lære meg å kjøre truck, samtidig fikk jeg meg en vakthelg i måneden der jeg fikk ansvarer for at fabrikken er desinfisert og klar for en ny uke med produksjon til mandags morgen, sier den ivrige svensken.

Etterhvert kjente Andersson på at hun trengte enda mer utfordring i arbeidshverdagen, og hadde et sterkt ønske om å komme seg ut på sjøen og utvikle sine kunnskaper.

- Det hadde vært helt optimtalt for meg å kunne få muligheten til å jobbe med fysiske ting ute, med mye variasjoner i hverdagen og være omringet av frisk luft fra naturen.

Det skulle derimot vise seg at jobben ikke var så lett å få.

- For det første så var de godt rustet med arbeidsfolk på oppdrettssiden, og for det andre så stod det veldig mange dyktige, erfarne røktere i kø for å få jobb i Sinkaberg, poengterer hun.

- Mine bønner var blitt hørt

Årene gikk for Andersson og hun ble fremdeles værende på fabrikken. Men vinteren i 2016 ble hun permitert i noen uker på fabrikken og da fant hun ut at hun måtte prøve sine sjanser og vise bedriften hvor mye hun virkelig ønsket seg jobb på sjøen.

Lokalitetsbilde fra SinkabergHansen. Klikk for større bilde. Foto: Tom Lysø.
Lokalitetsbilde fra SinkabergHansen. Klikk for større bilde. Foto: Tom Lysø.

- Jeg ringte en av sjefene på sjøsiden og spurte om å få bli med ut på en av lokalitene for å være med på den daglige driften. Det var uten lønn, og jeg ville se og lære om hva det faktisk innebar å jobbe som røkter.

Andersson sier hun ble veldig godt tatt i mot av både lokalitetsleder og røktere.

- Jeg hadde noen spennende dager der jeg fikk se og prøve på meg på de daglige arbeidsoppgavene på anlegget.

Andersson innså fort at dette var en jobb for henne, og hun var solgt.

Kort tid etterpå fikk hun en telefon fra personalsjefen i bedriften, der han forteller at de har sett og forstått svenskens engasjement og iver for å komme seg ut på merdkanten.

- Jeg fikk muligheten til å fortsette i samme firma som jeg rett og slett hadde forelsket meg i. Jeg ble lovet en stilling ute på sjøen, og det var behov for folk der. I mai 2018 ble jeg offisielt ansatt i SinkabergHansen som Røkter, og jeg følte at minne bønner var blitt hørt. 

Oppdrettsnæringen er motoren 

Det kjekkeste med jobben mener hun er den fysiske biten og samtidig å få være ute og stadig møte nye folk fra blant annet servicebåter, brønnbåter, skole-elever og fôrleverandørerer. 

Therese Eleonor Andersson treffer stadig nye folk i sin hverdag på merdkanten. Det trives hun svært godt med. Foto: Privat.
Therese Eleonor Andersson treffer stadig nye folk i sin hverdag på merdkanten. Det trives hun svært godt med. Foto: Privat.

Andersson er ikke redd for utfordringer, og forteller at det som er utfordrene i jobben er det hun liker veldig godt.

- Vi må forstå og løse forskjellige utfordringer knyttet til ting som lakselus, rensefisk, laksens levemønster og oppførsel generelt. Jeg må også si at jeg er veldig fornøyd med det sterke fokuset vi har i organisasjonen på fiskevelferd. Der har vi også veldig god kontakt og veiledning av våre veterinærer Kari og Bjørn.

Hun forteller at oppdrettsnæringen er motoren i distriktet hun bor i. 

- Næringen sørger for vekst og utvikling på alle plan og gir de som bor der mange forskjellige muligheter når det gjelder jobb. Oppdrettsnæringen her i distriktet er veldig flinke til å bruke penger som de tjener lokalt til å bygge opp det lokale samfunnet våres og er gode sponsorer, forteller hun engasjert. 

Daglige sjekker og kontroller

Anderson er veldig stolt over å få være med å fremstille laks i topp kvalitet som leveres stort sett over hele verden. Selv kjøper Andersson laks rett fra fabrikken som hun serverer 1-2 ganger i uken til familien sin.

I SinkabergHansen er det totalt 225 ansatte. Ca 60 av disse jobber på sjøsiden og resten jobber fabrikk,adm, teknisk og smolt.

Andersson er firebarnsmor og lever drømmen sin som røkter i trivelige trøndelag. Foto: Privat.
Andersson er firebarnsmor og lever drømmen sin som røkter i trivelige trøndelag. Foto: Privat.

Arbeidsdagen til den svenske røkteren starter klokken 7 hver morgen. Da blir de plukket opp en etter en i firmabilen før de kjøres inn til havnen der båtene ligger.

- Vi tar daglig sjekk av båten og kjører ut til lokaliteten. Der har vi oppstartsmøte og fordeling av arbeidsoppdager utover dagen. Vi bytter på å fôre fisk og arbeidet som skal gjøres ute på lokaliteten. 

Mye ressurser på fiskevelferd

Når hun fôrer fisk fra fôringssentralen på flåten følger hun med på fiskens oppførsel og appetitt, samt styrer hvor mye og hvor lenge laksen skal fôres.

- Det viktigste med denne oppgaven er å få fôret fisken 100 % mett hver dag, syv dager i uken, understreker hun.

- Oppdrettnæringen er god. Jeg mener det er synd at folk flest ikke får med seg hvor mye arbeid og hvor mange tiltak som blir gjort for fiskevelferd og miljø. Det blir brukt mye resursser og penger på dette. Jeg tror at etterspørsel av laks og sjømat blir større og at kravene til oss som produserer dette blir strengere, sier hun avslutningsvis.

Se bildegalleri nedenfor av Therese og kollegene hennes i SinkabergHansen. Foto: SinkabergHansen.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse