Gå til innhold
Annonse

Høyere kostnader på land enn vellykket drift i sjø

Andre produksjonsformer på land eller offshore kan aldri få så lave produksjonskostnader per kg som et konvensjonelt anlegg som utnytter stordriftsfordeler på en god lokalitet i kystsonen, mener Ragnar Tveterås og Bård Misund. Illustrasjonsfotoet er fra lokaliteten Slettvika drevet av Aqua Farms Vartdal i Møre og Romsdal. Foto: Pål Mugaas Jensen.
Andre produksjonsformer på land eller offshore kan aldri få så lave produksjonskostnader per kg som et konvensjonelt anlegg som utnytter stordriftsfordeler på en god lokalitet i kystsonen, mener Ragnar Tveterås og Bård Misund. Illustrasjonsfotoet er fra lokaliteten Slettvika drevet av Aqua Farms Vartdal i Møre og Romsdal. Foto: Pål Mugaas Jensen.

aqKva: Det er svært usikkert hva produksjonskostnadene i oppdrett på land og offshore vil bli, men de vil være høyere enn vellykket oppdrett i kystsonen med åpne merder.

Annonse

Professor Ragnar Tveterås og førsteamanuensis Bård Misund, begge ansatt ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger har skrevet en artikkel i siste nummer av Norsk Fiskeoppdrett som heter «Bærekraftig vekst for flere». Denne artikkelen snakket også Tverterås om på aqKva-konferansen, der han tok for seg store visjoner for morgendagens oppdrett som uansett vil måtte forholde seg til økonomiens tyngdelov.

Her går de to inn i hvordan alternative produksjonformer vil påvirkes av hvordan kostnadsbildet utvilkler seg innenfor tradisjonelt oppdrett. De mener at dersom man unngår de største problemene i oppdrett i åpne kystnære merder så vil det være den billigste driftsformen.

- Andre produksjonsformer på land eller offshore kan aldri få så lave produksjonskostnader per kg som et konvensjonelt anlegg som utnytter stordriftsfordeler på en god lokalitet i kystsonen, og som ikke har biologiske problemer. Det er fordi den åpne merdteknologien i lakseoppdrett har mulighet til å utnytte ”gavene” fra havet på en usedvanlig vellykket kostnadseffektiv måte. Men problemet er altså at konvensjonelle kystsone-anlegg sliter med å realisere sitt kostnadsminimum på grunn av kostnader som bedriften påfører andre aktører gjennom sine produksjonsaktiviteter, også kalt negative eksternaliteter, opplyser de.

Rom for alternativer

Men de legger til at med tilstrekkelig høy global etterspørsel er det likevel rom for nye alternativer med høye kostnader. 

- Myndighetene må ha en balansert regulering og beskatning som ikke diskriminerer bærekraftig oppdrett i kystsonen, skriver Misund og Tveterås.

De påpeker at med fortsatte positive skift i den globale etterspørselen etter laks vil det skapes rom for alternative produksjonsformer med høyere kostnader i markedet.

- Det er ikke urimelig å spå at den globale etterspørselen etter atlantisk laks vil øke i størrelsesorden en million tonn de neste ti år til priser på eller over 50 NOK per kg. Men det er alt for tidlig å si hvor store andeler av produksjonen alternative teknologier vil ha i framtiden. Trolig vil den globale markedsandelen være ensifret i en del år, og nye produksjonsformer trenger ikke ha stor effekt på produksjon og lønnsomhet i kystsonen.

De tror f.eks. at postsmolt-oppdrett på land tvertimot kan øke lønnsom og bærekraftig produksjon i fjordene gjennom kortere produksjonstid i sjøen og mindre negative eksternaliteter.

Bærekraftig vekst

Veksten til åpen kystsone-oppdrett vil ifølge de to økonomenes mening i stor grad være påvirket av hvor store og vellykkede investeringer i innovasjon blir, samt innovasjoner i myndighetenes reguleringer av kystsone-oppdrett.

Professor Ragnar Tveterås under aqKva-konferansen i Bergen. Foto: Ole Andreas Drønen
Professor Ragnar Tveterås under aqKva-konferansen i Bergen. Foto: Ole Andreas Drønen

- Det handler om å redusere de negative eksternalitetene og dermed skape rom for bærekraftig vekst. En viktig faktor for norsk kystsone-oppdrett blir også i hvilken grad myndighetene vil diskriminere denne enda mer relativt til andre produksjonsformer og oppdrett i andre land gjennom høye priser på ny MTB og gjennom nye særskatter, skriver de.

Videre mener de man må stille spørsmål ved om myndighetene regulerer kystsoneoppdrett for hardt sammenlignet med andre matproduserende sektorer, herunder kjøtt fra landbruket, når man gjør en helhetlig vurdering av miljømessig fotavtrykk.

- Her må våre myndigheter gjøre noen svært krevende avveininger med potensielt store implikasjoner for samfunnsøkonomi og bærekraft, mener Tveterås og Misund.

Les saken om Tveterås og Misund i Norsk Fiskeoppdrett nr 1/2019.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse