Gå til innhold
Annonse

- Virkeligheten er ikke store tønner med dødninghoder som dumpes i merdene

Virkeligheten når det kommer til legemiddelbruk er noe mer nyansert enn det man kan få inntrykk av. Illustrasjonsfoto: Pål Mugaas Jensen.
Virkeligheten når det kommer til legemiddelbruk er noe mer nyansert enn det man kan få inntrykk av. Illustrasjonsfoto: Pål Mugaas Jensen.

- Dersom lusemidlene har hatt negative miljøkonsekvenser så burde de være tydelige og dokumenterbare nå fem år etter at forbruksstoppen ble  nådd. Adm. dir i LMI, Karita Bekkemellem, tar i denne kronikken et oppgjør med noe av legemiddelkritikken mot oppdrettsnæringen.

Annonse

Av: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI (Legemiddelindustrien)

Trygge legemidler for frisk fisk og vekst

«Fisk i oppdrettsanlegg behandles med kjemikalier», leser vi ofte. Ordlyden smaker ikke bra. Virkeligheten er at vi bruker godkjente legemidler, nøye utviklet og gjennomtestet. Hovedmålet er å holde fisken frisk – og sikre god velferd. Da smaker den også best.

Medisinske nyvinninger innenfor legemiddelindustrien har bidratt til å begrense negative effekter av fiskesykdommer og til å skape en stor næringsvirksomhet.

Flere av LMIs medlemsselskaper har etablert all sin forskning og utvikling innenfor vaksiner og legemidler til fisk her i Norge, fordi det er her de største lakseoppdrettsselskapene finnes, og her den største kunnskapen er. Basert på kunnskap fra norsk laksenæring utvikler de høyteknologiske produkter for økt dyrevelferd til et globalt marked.

Karita Bekkemellem er administrerende direktør i LMI (Legemiddelindustrien). Foto: LMI.
Karita Bekkemellem er administrerende direktør i LMI (Legemiddelindustrien). Foto: LMI.

På samme måte som innen human helse, er noen legemidler kjemisk fremstilt, andre biologisk. For nordmenn flest, når vi hører om at det brukes kjemikalier til behandling av fisk, tenker vi store tønner med dødninghoder på, som dumpes ned i merdene. Men slik er ikke virkeligheten.

Omstendelig prosess

Å utvikle et nytt legemiddel er ikke noe man gjør i full fart på bakrommet. I den første fasen ser man på muligheter og gjennomføring. Man begynner med selve forståelsen av sykdommen man vil bekjempe; hva er den utløsende faktoren? Man ser så på mulige forskningsmodeller – kan man gjennomføre studier i et laboratorium? Man ser så på antistoffer og antigener – er det mulig å lage en vaksine mot denne sykdommen?

Neste fase er en pre-utviklingsfase. Der ser man på om det skal være et kjemisk eller biologisk utviklingsløp. Man ser på dosering og volumer. Og ikke minst sikkerhet i forhold til effekt.

I selve utviklingsfasen samles all dokumentasjon. Alle kontroller gjøres i forhold til kvalitet, sikkerhet og effekt. Også i forhold til selve produksjonsleddet. Denne etter hvert voldsomme dokumentasjonspakken skal i neste omgang vurderes av Statens legemiddelverk (SLV) som skal avgjøre om legemiddelet kan godkjennes.

Ved søknad om markedsføringstillatelse til SLV gjøres en vurdering av risiko for miljøpåvirkning ved bruk av forhåndsdefinerte metoder og studier i henhold til gjeldende europeisk regelverk og myndighetsveiledninger. Dette innbefatter blant annet krav om studier av toksiske effekter, karakterisering av virkestoffets egenskaper og modellering av forventede miljøkonsentrasjoner. Risikovurderingen baseres på de mest konservative resultatene som oppnås i studiene og ytterligere sikkerhetsmarginer legges til. På grunnlag av risikovurderingen blir det enkelte legemiddelselskap og SLV enige om en preparatomtale (SPC) der miljøsikkerhet ivaretas. Dette sikres for eksempel ved inklusjon av forsiktighetsregler ved bruk og gjelder spesifikt for hvert produkt.   

Og – hele denne prosessen kan ta 10 år. I noen tilfeller lenger tid.

Og mattilsynet gjør tilsyn og sikrer at legemidlene blir brukt forsvarlig av fiskehelsepersonell.

Miljømessig

De som er mest glad i å bruke ordet «kjemikalier», er også tydelige på at miljøødeleggelsene er store.

Men virkeligheten er litt annerledes når det handler om legemidler.

Kunnskapen om miljøeffekter ved bruk av legemidler er større enn det som foreligger av publisert forskning. Legemiddelselskapene utfører mange og omfattende studier som naturlig nok ikke blir publisert i offentlige tidsskrifter. Mengden av dokumentasjon som kreves i en MT-søknad er svært omfattende.

SLV gjør store risikovurderinger når legemidler skal godkjennes, basert på den omfattende dokumentasjonen vi har nevnt.

Lusemidler er de legemidlene det er størst diskusjoner om. Og bademidler er det ferskeste eksempelet, hvor forskriftsendringen fra Nærings- og Fiskeridepartementet vedørende forbud mot badebehandling i rekefelt vil ramme 40% av landets sjølokaliteter.

- Det er stor usikkerhet knyttet til miljøeffekten av lusemidler i oppdrettsanlegg. Derfor strammer vi nå inn reglene for bruk av slike legemidler ut fra et føre-var-hensyn, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding. 

Her har SLV hatt betydelig mer informasjon tilgjengelig ved sin vurdering, enn det Nærings- og Fiskeridepartementet har hatt ved sin. Og ikke minst: Forbruket av bademidler nådde toppen i 2014 – altså for fem år siden. Derfor blir det pussig med et strakstiltak. Dersom disse lusemidlene har hatt negative miljøkonsekvenser så burde de være tydelige og dokumenterbare nå fem år etter. Så vidt vi vet kan man ikke knytte redusert volum av rekefangster til områder med oppdrett. Videre har fangsttall for flere krepsdyrarter vært på vei opp i flere år. (se fotnote)

Les også: Det sunne kinderegget

Velferd

Og så var det fiskevelferden, da. Blir fisken skadet av all behandlingen? Når det gjelder vaksinering er det en skånsom prosess hvor fisken bedøves under hele prosessen. Mekaniske behandlinger derimot, kan i mange tilfeller gå utover fiskevelferden.

Ifølge Fiskehelserapporten 2017 fra Veterinærinstituttet, har dødeligheten økt, og dette ble i 2017 oftere sett i forbindelse med medikamentfrie behandlinger enn medikamentelle behandlinger.

Trendskiftet mot klart sterkere vekt på medikamentfrie behandlinger, som ble rapportert i Fiskehelserapporten 2016, har fortsatt i 2017. Man kan derfor anta at dødeligheten i forbindelse med lusehåndtering har økt når medikamentfrie behandlinger i stor grad har erstattet de medikamentelle behandlingene.

Og som Fiskehelserapporten peker på: Uten helse - ingen vekst. Dødeligheten er for høy.

Alle metoder for å fjerne eller redusere sykdomsbildet må brukes. Fiskehelsebiologer og veterinærer må ha flest mulig verktøy i sin verktøykasse. Under årets Fagdag for fiskehelse 4. april kommer Fiskehelserapportens redaktør Brit Hjeltnes til å snakke om fremtidens sykdomsbilde. Her er legemidler en viktig del av bildet. Bioteknologirådets Sigrid Bratlie vil snakke om arbeidet med å oppmyke regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer. LMI har i tidligere høringsinnspill støttet Bioteknologirådets syn på en oppmykning av regelverket , slik at vi kan videreutvikle dagens behandlinger for å møte fremtidens sykdomsbilde.

Det viktigste er god effekt, slik at vi kan få en bærekraftig vekst i havbruket – uten at prisen blir stor å betale for fisken.

Fotnote:

Vi kan vise til to referanser i Havforskningsinstituttets "Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett" der feltundersøkelser viser at deltametrin, cypermetrin og azametifos ikke akkumuleres i sediment (Langford m.fl. 2015) og at det ikke kunne påvises noen sammenheng mellom medisinbruk og effekter på økosystemet i fjernsonen til undersøkte anlegg i Skottland (SAMS 2005). 

Les også:

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse