Gå til innhold
Annonse
Karita Bekkemellem er administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Foto: LMI/Anne Elisabeth Næss.
Karita Bekkemellem er administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Foto: LMI/Anne Elisabeth Næss.

De siste årene har antibiotikabruken i fiskeoppdrett hatt en nedgang en helseminister kan drømme om. Hvorfor? Gode vaksiner. Men nå må genteknologiloven oppdateres for å utvikle vaksinene videre.

Annonse

Av Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)

I Norge, tidlig på 1990 tallet, kom det store gjennombruddet: Da kom den første vaksinene mot Furunkulose i fisk. Grunnlaget ble lagt for en bærekraftig næring – også globalt.

Teknologien skulle få enorm betydning både for fiskevelferd og for veksten i fiskenæringen. Og Norge skulle bli et av verdens viktigste land innen utvikling av legemidler og vaksiner mot sykdom på fisk. Flere globale selskaper har sin forskning og utvikling her.

Vi har alle hørt historiene om at antibiotika ble skuffet ned i merdene. At «om du spiser en laks, går halsbetennelsen over». Slik er det heldigvis virkelig ikke. Og det kan vi takke effektive vaksiner for. For etter at den første vaksinen så dagens lys, har det i Norge blitt utviklet mange vaksiner, mot forskjellige sykdommer.

Og antibiotikabruken har gått ned med om lag 99 prosent siden 80-tallet!

Ifølge tall fra veterinærinstituttet ble mindre enn én prosent av landets totale lakseproduksjon behandlet med antibiotika i 2016. Riktignok en liten økning i 2017, på grunn av noen få enkeltforskrivninger.

Den totale nedgangen fra 80-tallet har skjedd samtidig som produksjonen har økt fra om lag 50 000 tonn til over en million tonn i dag.

Behovet for mat

I 2050 vil verdensbefolkningen være rundt 10 milliarder mennesker. I dag er over 1 milliard mennesker underernærte, og skal vi kunne brødfø den voksende populasjonen, må verden i fremtiden øke matproduksjonen betraktelig. Det er et stort behov for sunn mat for å begrense helseutfordringer som overvekt og andre livsstilsykdommer.  

Hele 70% av kloden vår består av vann, men kun 2% av den globale matvareproduksjonen kommer fra havet. Med en lang kystlinje og store sjøarealer har Norge naturgitte fordeler når det kommer til havbasert matproduksjon. Og kombinert med teknologisk kompetanse har Norge blitt en av verdens ledende sjømatnasjoner og regnes som det landet som er lengst fremme når det gjelder kompetanse om fiskesykdommer og behandlingen av disse. Dette er i seg selv en fremtidig eksportvare.  

Med den økende befolkningsveksten vil det være behov for å øke akvakulturproduksjonen med hele 44,6 millioner tonn for å dekke det globale matbehovet

Norsk laks er et viktig bidrag til verdens matproduksjon. I 2017 eksporterte Norge hele 2,6 millioner tonn sjømat for 94,5 milliarder kroner. Det tilsvarer hele 36 millioner måltider hver dag hele året.   

Utviklingen vi har sett i norsk oppdrettsnæring de siste tiårene ville ikke vært mulig uten en innovativ legemiddelindustri som har utviklet effektive vaksiner til fisk. I oppdrett av sjømat er en god helsesituasjon avgjørende for miljømessig og økonomisk forsvarlig drift.  

Utdatert lovverk

Men, selve teknologien bak vaksinene har ikke forandret seg siden 90-tallet. Skal vi få til en bærekraftig vekst i denne sektoren, er vi nødt til å gjøre noe med hindringene lovverket setter. I dag har vi en foreldet Genteknologilov fra 1993 - som rett og slett er til hinder for investering i fremtidens teknologier. Mye har skjedd siden 1993… Det er viktig at lovverket er tidsriktig og tilpasset den nye genteknologien. Norge risikerer å gå glipp av viktige muligheter som blant annet kan forbedre matproduksjonen og bedre dyrevelferden dersom lovverket ikke tar hensyn til dagens teknologi.  

Levende vaksiner har vist å gi god beskyttelse mot sykdom i tilfeller hvor klassisk inaktiverte vaksiner ikke gir beskyttelse. Og vi fikk en etterlengtet utvikling, da selskapet Elanco fikk godkjent sin nye DNA-vaksine mot PD. Men legemiddelmyndighetene ville ikke si at DNA-vaksiner generelt kan godkjennes – det må vurderes case by case- vurdering.

Og det er en utfordring for våre medlemsselskaper, siden de da ikke har den forutsigbarheten de trenger for å investere stort i å utvikle slike vaksiner.

Genmodifisering er et vanskelig tema, men det er viktig å nyansere debatten. Vi støtter Bioteknologirådets arbeid med nivådelt godkjenning og konsekvensutredning av genmodifiserte organismer basert på den genetiske endringen.

RNA- og DNA vaksiner som gir midlertidige ikke-arvelige endringer bør ikke omfattes av genteknologiloven, slik som et enstemmig Bioteknologiråd også tidligere har anbefalt.

Da vil selskapene blant annet få den nødvendige forutsigbarheten, som i sin tur vil sørge for god utvikling av nye og viktige vaksiner. Til glede for fiskevelferd, økt matvareproduksjon og økte eksportinntekter for Norge.

Et sunt Kinderegg.

 

Annonse