Krever ny stortingsbehandling av Genteknologiloven
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson, er lite imponert over «Stortingets hastevedtak» for å banke gjennom Genteknologiloven.
– Hastebehandlingen av Genteknologiloven i Stortinget viser hvor ille det kan gå når politikerne ikke velger å lytte til fagfolk. På vei ut i sommerferien vedtok Stortinget å videreføre et lovverk som er gammeldags og som bryter med anbefalingene fra ekspertutvalget som har utredet saken. Denne loven vil føre til at Norge sakker akterut innen havbruk og landbruk, sammenlignet med en rekke andre land, sier Eriksson.
Eriksson er redd stortingspolitikerne var mer opptatt av å komme seg hjem på sommerferie enn å få på plass en genteknologilov som forhindrer en trygg og målrettet bruk av genredigering for å løse verdensomspennende utfordringer innen matforsyning, helse og klima.
– Den vedtatte loven tar i liten grad hensyn til de vitenskapelige anbefalingene fra flertallet i ekspertutvalget som sto bak NOUen «Genteknologi i en bærekraftig fremtid» fra 2023. Landets fremste fagpersoner innen bioteknologi, matproduksjon og etikk anbefalte å åpne opp for en mer målrettet bruk av genredigering som vil kunne gi bedre dyrevelferd i havbruk og landbruk, mindre bruk av sprøytemidler, bedre klimatilpasning på matplanter, lengre holdbarhet og redusert matsvinn. Med hastevedtaket i Stortinget har politikerne tviholdt på et utrangert regelverk og fratatt oss muligheten som blant annet Storbritannia, Canada, USA, Japan og Kina har i sine lovverk, sier Eriksson.
Les også: Tid for en kunnskapsbasert genteknologilov – ikke styrt av frykt
– Skuslet bort muligheten
Sjømatbedriftenes direktør mener behovet for bærekraftig og trygg matproduksjon aldri har vært større, og at dette tilsier at Norge må ha på plass et lovverk rundt genteknologi som utnytter mulighetene og kompetansen som finnes.
– Hvor har Nærings- og fiskeridepartementet vært i arbeidet med denne loven? Alt forarbeidet ser ut til å ha vært håndtert i Klima- og miljødepartementet. Vi har skuslet bort muligheten til å styrke matproduksjonen, både på land og i sjø, gjennom denne loven. Solide faglige og etiske vurderinger er nedprioritert til fordel for fryktbaserte og utdaterte perspektiver. Både Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet har sovet på sin vakt i denne saken, sier Eriksson.
Sjømatbedriftene mener det må åpnes for en ny og kunnskapsbasert diskusjon om genredigering og genteknologi som ender opp i en ny politisk behandling av lovverket.
– Slik loven nå fremstår, etter stortingspolitikernes hastevedtak på vei ut i ferie, har Stortinget sørget for at arbeidet for å produsere enda mer bærekraftig og klimavennlig mat blir vanskeligere, sier Robert H. Eriksson.
