Representanter fra fôrselskapet Nosan Corporation, som er 100 prosent eid av industrigiganten Mitsubishi, er på opplæring i Norge. I Nofimas produksjonshall i Kjerreidviken i Bergen lærer de den hemmelige prosessen. Foto: Helge Skodvin.

Lærer bort hemmelig fôrproduksjon

En nylig signert lisensavtale gjør at japanske Nosan får lære Nofimas hemmeligheter om kråkebollefôr. Hemmeligheter som Nofima har forsket på i 22 år, melder NTB.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nofimas forskere i Tromsø og Bergen er blant de fremste i verden på henholdsvis kråkeboller og kråkebollefôr.

- Det gøyeste er når forskningen kommer til direkte nytte for næringslivet. Ingen ting er bedre enn det, sier forsker Tor Andreas Samuelsen på klingende bergensdialekt da han forleden viste fram bedriftshemmeligheten for Nosan.

Med medvirkning fra investeringsselskapet Kaston og Innovasjon Norge er det signerte en lisensavtale for produksjon av Nofimas kråkebollefôr i Japan.

Både innhold og produksjonsmetode er forskerhemmeligheter som japanerne nå får tilgang til.

Miljøgevinst

De miljømessige fordelene med fangst og oppfôring av kråkeboller er store mener Brian Tsuyoshi Takeda i Kaston:

- Tareskogen utenfor den japanske kysten fikk hard medfart av tsunamien i 2011. Kråkebollene beiter ned siste rest av tareskogen slik at det blir en form for ørkenlandskap. Ved å hente opp kråkebollene, sette dem i kasser og fôre dem opp får de høyt innhold av rogn og dermed høy salgsverdi. På mindre enn ett år vil tareskogen hente seg inn igjen og skape miljø for andre marine arter, sier Takeda.

Tsunamien forårsaket katastrofale ødeleggelser og lagde akutt krise i kråkebollenæringen. Rognen fra kråkebollene er delikatesse i Japan, og normalt spiser matglade japanere hvert år rundt 50.000 tonn av dette eksklusive produktet.

Nå skal Nofimas fôr lisensproduseres i Japan og bli mat til villfangede kråkeboller som etter hvert havner på japanske matbord.

Tålmodig forskning

Tålmodig kråkebolleforskning i Nofima er i ferd med å ende opp som en japansk næringslivssuksess. Dette takket være Nofimas samarbeid med Kaston, et selskap som kommersialisere blant annet forskning og evner å se nye muligheter.

Innovasjon Norges har også hatt en viktige rolle og bidratt sterkt til at avtalen ble signert i Japan i forrige uke

Å lage spesialfôr er ingen enkel oppgave. Fôret skal være tørt, men må kunne synke ned på bunnen. Det må ha riktig fasong og overflate for å fange dyrets interesse, og må også kunne ligge i vann uten å løse seg opp på en hel uke.

Næring i krise

- Nofima har alltid vært sterk innen fôrteknologi, og det er derfor meget hyggelig å se at vår teknologi kan gjenskape næringsvirksomhet i den japanske kråkebolleindustrien. Investeringsfirmaet Kaston skal æres for at de har vært en pådriver for å få til denne lisensavtalen med Nosan, som er en sterk japansk aktør, sier Øyvind Fylling-Jensen, administrerende direktør i Nofima.

Den ferske avtalen handler konkret om at japanske Nosan nå har rett til å produsere og selge kråkebollefôr, basert på en unik oppskrift som Nofimas forskere i Tromsø og Bergen har utviklet.

Kaston har fremforhandlet og inngått avtalen. De opererer på lisens fra Nofima med å kommersialisere denne forskningen.

Markedene i utlandet

- I tillegg til de konkrete verdiene i kontrakten er dette viktig i et bærekraftperspektiv. Det å ta godt vare på korallrev og økosystemet, kan ikke verdsettes nok. Symbolverdien er også stor ved at dette er eksempel på retningen for Norges nye særstilling, hvordan vi kan tjene mer på havrommet og kommersialisering av forskning, sier Svend Haakon Kristensen, regiondirektør for Asia i Innovasjon Norge.

- I Norge har vi gode rammevilkår når det gjelder forskning og innovasjon. Men markedene finnes i utlandet og veldig ofte i Asia. Norske selskaper kan med fordel løfte ambisjonsnivået. Det som Kaston nå gjør er et godt eksempel i den retning, sier Kristensen og fortsetter:

- Kaston har jobbet systematisk og klokt i et langsiktig perspektiv med japanerne. Lisensavtalen de nå har fått i land er en milepæl, og viser at det blir gjort mye riktig. Dette er til stor inspirasjon og vi bør se mange flere innovasjonsprosjekter av denne typen i fremtiden.