Gå til innhold
Annonse
– Vi vet at fisket av leppefisk har en direkte effekt på bestandene, og det har vi fokusert mye på, selv om vi ikke har mye data, opplyser seniorforsker Stein Mortensen til kyst.no. Arkivfoto: Leppefisk.
– Vi vet at fisket av leppefisk har en direkte effekt på bestandene, og det har vi fokusert mye på, selv om vi ikke har mye data, opplyser seniorforsker Stein Mortensen til kyst.no. Arkivfoto: Leppefisk.

Seniorforsker Stein Mortensen fra Havforskningsinstituttet er tydelig på at det er umulig å si hva leppefisk kan bringe med seg inn i laksemerdene. At man får full kontroll på dette ser han også på som usannsynlig.

Annonse

- Det er vanskelig å fange opp eventuell smitte i de ville bestandene. Det er et høyt antall individer der ute, og syke og døde fisk forsvinner naturligvis raskt. Vi har også begrenset med midler til å finne ut av dette, forteller Mortensen til kyst.no.

I forbindelse med langdistansetransport av leppefisk mener han at oppdrettsnæringen løper en risiko, ved at både skadelige alger, plankton som larver av ulike marine organismer, parasitter og sykdommer kan følge med leveransene av fisk. Forskeren viser så til at leppefisken eksisterer i to verdener. Både utenfor og i laksemerdene. I skjæringspunktet ligger fiskevelferden.

- Vi vet at fisket av leppefisk har en direkte effekt på bestandene, og det har vi fokusert mye på, selv om vi ikke har mye data, opplyser Mortensen.

Seniorforsker Stein Mortensen. Foto: Havforskningsinstituttet.
Seniorforsker Stein Mortensen. Foto: Havforskningsinstituttet.

Han er fornøyd med den gode kontakten de har med Fiskeridirektoratet og forteller at havforskerne har fått gehør på flere områder relatert til fiske og bruk av rensefisk.

- Eksempelvis innen bifangstproblematikk, stadfesting av minstemål, regulering av fisket, samt flyttet på startdatoen for fiske for å unngå gytemoden fisk. Å flytte startdatoen tror vi er ekstremt viktig for bestandene. Skal fisket være bærekraftig må fisken få gyte, konstaterer han.

Risikosport å frakte fisk

En stor utfordring med leppefisken påpeker han nå, som tidligere, er transport av fisk over store avstander.

- Det flyttes store mengder leppefisk fra Sverige og sør-Norge og nordover, uten kontroll på helsestatus eller hvilke agens de kan bringe med seg.

Flytting av eksempelvis laks på samme måte hadde vært strengt regulert og uaktuelt, mener han per i dag er det ikke innført noen rutiner på prøvetaking av transportvann eller implementert screening på helsestatus før transport.

- Helseovervåkning på fisken er vanskelig og resurskrevende. Vi har fokusert på risikoen for smitte, og mener det er viktig at både næring og forvaltning er bevisst på dette risikobildet.

- I naturen er leppefisken en vill ressurs, i merden blir det en oppdrettsart, og nettopp det gjør forvaltningen vanskelig, legger han til.

Mortensen forteller også at havforskningen har begrensede ressurser for å følge opp sykdom på leppefisk i dag.

- Men dødelighet på fisken vet vi relateres mye til infeksjonssykdommer, men hvor stor andel som dør av dette er og hvor raskt det skjer, finnes det lite data på.

Flere positive endringer

Dødelighet grunnet sykdom tror han er en av hovedårsakene til svinnet av rensefisk, og viser til at det er vanskelig for oppdretteren å ha kontroll med antall som dør, grunnet stadig påfyll av fisk. Han mener likevel oppdretterne gjør sitt for velferden til fisken.

- Oppdretterne jobber seriøst med å bedre forholdene til fisken, blant annet ved å sette inn skjul og tilleggsfôre. Det har også bredt seg en holdning på at de ikke skal bruke gytemoden fisk. Oppdrett av rensefisk som rognkjeks ser han på som en glimrende løsning for å redusere risiko.

- Det beste er lokal og regional produksjon av oppdrettet rensefisk. Jeg tror det er enklere å håndtere enn villfanget. Men det må selvsagt være økonomi i det og muligheter for at produksjonen kan skaleres opp. Skal oppdrettet rensefisk ta over for rensefisken, er det en del jobb som gjenstår, oppsummerer han.

Kvoten på leppefisk er regulert til 16 millioner i 2016. Importen fra Sverige kommer i tillegg. Fremover håper forskeren det blir mer fokus på dødelighet hos rensefisk i laksemerdene og hvor den blir av når laksen går på slaktelinja. Om laksen spiser rensefisken er en av de pågående prosjektene som havforskningen har.

Litt fra risikovurderingen

I havforskningens risikovurdering, konkluderes det at leppefiskartene har forskjellig utbredelse og habitatpreferanser. Og at det langs vestlandskysten er gode bestander av leppefisk, mens i Midt-Norge og nordover blir det gradvis mindre leppefisk, samtidig som det er en omfattende oppdrettsvirksomhet. Dette fører til frakt av fisk over store avstander.

 - Regionen er derfor netto ”importør” av fisk sørfra. 

Forskjellene i tilgang og behov gjør at det foregår en omfattende transport av leppefisk fra fiskeområder i sør, til oppdrettsområder lenger nord. Transporten inkluderer i størrelsesorden én million villfangede leppefisk fra Sverige, men dette tallet er ikke dokumentert. Det er blandede erfaringer med disse transportene.

Noen oppdrettere rapporterer om et betydelig svinn av fisk etter transport, skrives det i rapporten. Papporten påpeker det at det store svinnet viser at velferden til leppefisk utsatt i merder ikke er tilfredsstillende. Det påpekes også at mange oppdrettere bruker store ressurser på å forbedre miljøet for leppefisken.

- Utviklingen går dermed i en positiv retning. Innen forskningen arbeides det også med å øke kunnskapsbasen for de ulike artenes atferd og deres velferdsbehov i merdene, konkluderer de i rapporten.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse