Gå til innhold

Mer effektiv gjenfangst = bedre velferd for rensefisken

Kapmar er grunnlagt i 2018 av Isak Halse Kjerstad og Henrik Sehm-Hansen. De fullførte videregående nå i vår. Foto: KapMar
Kapmar er grunnlagt i 2018 av Isak Halse Kjerstad og Henrik Sehm-Hansen. De fullførte videregående nå i vår. Foto: KapMar

To unge gründere har gjennom sitt eget selskap KapMar tatt utfisking av rensefisk fra merdene både ett og to steg videre. – Vi har utviklet utstyret så det blir mer effektivt, forteller de. Måsøval Fiskeoppdrett er veldig glad for at de har tilgang til KapMars tjenester.

Å bruke rensefisk er for mange et tveegget sverd. Så også for marinbiologen Henny Førde. Hun er leder for salg og logistikk i Måsøval Fiskeoppdrett, som inkluderer bedriftens rensefiskkoordinator.

- Vi ser helt klart god nytte av å bruke rensefisk med tanke på lus på laks. Det er et godt tiltak for fiskevelferden til laksen når den virker og er fri for sykdom. Men samtidig er det et etisk dilemma, da den jo kun blir brukt som et hjelpemiddel mot lus, og skal ikke bli mat i seg selv. Men selv om vi gang på gang ser gode resultater av jobben den gjør, er det også perioder der det er mer utfordrende å bruke rensefisk. Da er det viktig å kunne håndtere den på en god og forsvarlig måte, sier hun.

- Vil helst få stå i ro

Og en av de tingene de må kunne gjøre for å ivareta rensefisken på en best mulig måte er å kunne hente den ut av merden ved behov. Det kan være enten når laksen skal sendes til slakt, men også i forbindelse med håndteringsoperasjoner. Eller for å få en status på rensefiskens ve og vel i seg selv.

Mattilsynet stiller høye krav til dokumentasjon av forsvarlig fiskevelferd ved avlusing, også for rensefisk. Dersom dokumentasjonen ikke foreligger, må rensefisken fiskes ut før håndteringen. 

- Tiden det tar fra vi gjør en beslutning på å avluse til vi faktisk gjør det kan være kort. Da er det mye som skal planlegges og mye logistikk som skal på plass. Da er det veldig fint å ha et eksternt firma som kan gjøre dette, slik at vi har nok ressurser tilgjengelig til å utføre arbeidet på en god og effektiv måte.

Måtte tilpasse utstyret

Jobben er det i stor grad de to guttene i KapMar som har fått.

- Vi startet selskapet i 2018, men hadde drevet en del med fiske av leppefisk før det. Men etter hvert har det blitt mer og mer gjenfangst i merd, forteller de to gründerne av selskapet, Henrik Sehm-Hansen og Isak Halse Kjerstad.

De to 19-åringene er nå i mai akkurat ferdig med russetiden, men kan ikke se frem til en lang sommerferie.

- Det har vært ganske rolig en stund nå, men når temperaturen i sjøen begynner å stige og lusen kommer på, vil det bli mer og mer behov for å fiske. Så det blir nok ikke så mye sommerferie nei, sier de.

De påpeker at gjenfangst i merd er en ganske ny næring. Utstyret man har brukt har derfor ikke vært helt tilpasset, men man har i stor grad benyttet det samme som man brukte for å fiske leppefisk i det fri. I merdene derimot er det jo mer og mer oppdrettet rognkjeks som settes ut, og derfor er det en litt annen øvelse å hente enten rognkjeks eller leppefisk ut av en merd, kontra å fiske leppefisk i det fri.

- Vi har derfor modifisert og nydesignet en del av utstyret. Da har vi tatt utgangspunkt i de ulike artenes biologi og vi har innhentet mye kunnskap om fiskens adferd nede i noten, med fiskevelferden i bakhodet hele tiden, sier de.

En nyvinning som har blitt en viktig gjenfangstmetode, er en spesialdesignet hov som man kan dra langs notveggen. Den har de tegnet selv, mens et annet firma har sveiset den sammen.

- Rognkjeksen er ikke så rask, så når vi drar den store hoven langs notveggen klarer den ikke svømme vekk, og vi kan få den opp.  Hoven er svært effektiv, og vi kan få opp store mengder rognkjeks på kort tid.

Og det er viktig for oppdretteren vil gjenre ha jobben gjort rask så man kan sette i gang med selve avlusningsoperasjonen.

- Vi kan også bruke passive redskaper som ruser og teiner i tillegg, men ulempen med dem er at de må stå en stund før de kan hentes opp.

For å sikre at jobben de gjør er best mulig har de også til tider festet et kamera på hoven.

- Da kan vi se hvordan det virker og hvor mange prosent vi klarer å fange. Vi har også en ROV som vi kan gå ned i merden med for å kartlegge. Da kan vi få et bedre grunnlag for å avgjøre hvor vi skal sette ut passive fiskeredskaper, alt for å sikre optimal gjenfangst.

Les hele saken og se flere bilder her i siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett.

Har du en sak du
vil tipse oss om?