Gå til innhold
Annonse
De fire nyansatte assisterende forskningssjefene i Trondheim (fra v.) Anne Kristin Jøranlid (37), Tonje Aronsen (37), Bente Rønning (49) og Jørgen Rosvold (37). Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
De fire nyansatte assisterende forskningssjefene i Trondheim (fra v.) Anne Kristin Jøranlid (37), Tonje Aronsen (37), Bente Rønning (49) og Jørgen Rosvold (37). Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

NINA ansetter assisterende forskningssjefer og i Trondheim har de nye lederne allerede startet.

Annonse

Administrerende direktør Norunn Myklebust sier i en pressemelding at NINA ønsker en dynamisk organisasjon, med kort vei fra initiativ til beslutning. Derfor har NINA bevisst valgt en flat struktur, med en liten administrasjon og bare to ledelsesnivåer. Samtidig har antall ansatte økt på grunn av stor etterspørsel etter kompetansen, og mulighetene i markedet både  innen forskning og oppdrag.

– Ved å ansette assisterende forskningssjefer er det mulig å holde fast på denne strategien, istedenfor å splitte opp organisasjonen i flere seksjoner med egne ledere. Organisasjoner på vår størrelse har ofte tre ledelsesnivåer; for eksempel direktør, avdelingsdirektør og seksjonssjef. Det gir lengre beslutningslinjer og fare for lavere effektivitet, sier Myklebust.

Limet i organisasjonen

Geografisk er kompetansen i NINA spredt på flere lokasjoner. Kun ved hovedkontoret i Trondheim er avdelingene delt inn etter fagområder.

– Vi skal være ett NINA, selv om vi har avdelinger i hele landet. Det er en bevisst strategi, som gir mange muligheter og noen utfordringer. Lederne må være limet i organisasjonen, og de må bidra til at vi er koordinerte og harmoniserte. Med to ledere på hver avdeling gis det også rom for faglig aktivitet for lederne, sier Myklebust.

Per i dag er NINA i ferd med å ansette assisterende forskningssjef i Oslo, har lyst ut stilling på Lillehammer og er i planleggingsfasen i Tromsø. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse