Gå til innhold
Annonse

Norsk forskning med viktig bidrag i den globale kampen mot antibiotikaresistens

Statsminister Erna Solberg skal delta på toppmøtet i Lofoten. Foto: Harrieth Lundberg
Statsminister Erna Solberg skal delta på toppmøtet i Lofoten. Foto: Harrieth Lundberg

Forskning fra lofotselskapet STIM AS gir håp om en løsning på den globale krisen knyttet til antibiotikaresistens. Fredag 7. august kommer statsminister Erna Solberg og en rekke toppnavn innen helse, forskning og samfunnsliv til Lofoten for å snakke om mulighetene som ligger i bruk av såkalte bakteriofager i kampen mot antibiotikaresistens.

Annonse

Antibiotikaresistens er en av verdens største folkehelseutfordringer. Resistente bakterier som antibiotika ikke lenger biter på, gjør at stadig flere mennesker dør av sykdommer som en fram til nå enkelt har kunnet kurere. Det finnes ingen enkel løsning på problemet, men etter ti år med forskning på bruk av såkalte bakteriofager i akvakultur har STIM grunn til å tro at selskapet nå sitter på noe virkelig stort.

Om bakteriofager i kampen mot antibiotikaresistens

- Bakteriofager har potensial til å bli en viktig del av løsningen i kampen mot antibiotikaresistens. Da tenker jeg både som et alternativ for å lykkes med behandlinger der antibiotika ikke lenger virker, og gjennom kombinasjonsbruk for å redusere dannelsen av resistens. Men det viktigste potensialet for bakteriofager ligger i å bruke dem forebyggende. Slik kan vi redusere behovet antibiotika og dermed også resistensdannelsen, sier Hans Petter Kleppen som er forskningsdirektør i STIM og søsterselskapet ACD Pharmaceuticals.

De færreste har hørt om bakteriofager, og det til tross for at dette er verdens mest tallrike organisme. Bakteriofager er en type virus som i naturen har som jobb å infisere og ta livet av sine helt spesifikke målbakterier. 

-Enhver bakterie som blir for dominerende i et miljø bli slått tilbake av bakteriofager, og på den måten opprettholdes den store mikrobielle diversiteten som er nødvendig for at våre ulike biologiske miljøer skal fungere. Dette foregår i alle biologiske nisjer vi kjenner til, fra det store havet, til vår egen hud og tarmkanal, under modningsprosesser i ost og vin, og i hvert eneste blad og gresstrå på jorden, forklarer Kleppen.

Bakteriofager til bruk i fiskehelse. I 2018 lanserte STIM sitt første bakteriofagbaserte produkt til havbruksnæringen. Dette brukes til fjerning av bakterien som gir sykdommen yersiniose hos laks. Produktet består i hovedsak av enorme mengder oppformerte bakteriofager som ved tilsetting i driftsvann eller biofilter raskt slår ned forekomsten av den skadelige bakterien og hindrer sykdomsutbrudd. I motsetning til antibiotika, som har en rekke uheldige bieffekter, angriper bakteriofagene utelukkende sine spesifikke målbakterier og påvirker ellers verken fisk eller vannmiljø.

Selskapet forsker nå blant annet på bakteriofager til bruk i asiatisk rekeoppdrett, der antibiotikaforbruket er uforsvarlig høyt. 

Bakteriofager til bruk hos mennesker. Samtidig er fagmiljøet i STIMs søsterselskap ACD Pharmaceuticals i økende grad involvert i utfordringen med utvikling av antibiotikaresistens hos mennesker. Siden 2019 har selskapet vært involvert i prosjektet «Kleb-Gap», sammen med Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge, Karolinska Institutet og flere andre anerkjente medisinske miljøer. Her ser man på bruk av bakteriofager mot bakterien Klebsiella pneumoniae, en av bakteriene WHO på grunn av resistens anser det som kritisk at det finnes nye løsninger mot. For selv om antibiotika ikke lenger biter på enkelte resistente bakterier, finnes det bakteriofager som gjør det.

Om toppmøtet om bakteriofager og antibiotikaresistens

Toppmøtet i Lofoten innledes med at statsminister Erna Solberg legger ned grunnsteinen for STIM sitt nye hovedkontor og bakteriofagfabrikk i Storeidøya ved Leknes, før panelet setter seg til bords for å diskutere perspektivene og mulighetene som STIMs forskning åpner for.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse