Gå til innhold
Annonse
Professor Frank Nilsen og Arne Skorping.
Professor Frank Nilsen og Arne Skorping.

Biologiprofessorene Arne Skorping og Frank Nilsen ved Universitetet i Bergen, er enig med Erik Sterud i hans påstander om at avl på luseresistens hos laks bare vil vare midlertidig, og også vil kunne gi en lus som er vanskeligere for ikke minst villfisken å hanskes med.

Annonse

Skorping jobber til daglig med evolusjon og økologi hos parasitter, hvordan endringer i miljø kan påvirke grunnleggende egenskaper hos parasitter, som feks. reproduksjonsstrategier og virulens. Han er klar i sin sak.

Professor Arne Skorping. 
Professor Arne Skorping. 

- Jeg må nok si meg enig med Sterud. Lusen vil alltid bli selektert mot den genotypen av laks som er mest vanlig. Blir en såkalt resistent laks den mest vanlige i oppdrett, vil de lusene som klarer å infisere denne ha en enorm ressurs og bidra med mange flere gener enn andre lus. Klarer man å lage en 100% resistent laksestamme, hvor ikke en eneste fisk får lus, vil luseproblemet i oppdrett forsvinne - over en periode. Da sitter man igjen med lus fra villaks, og blant denne lusen er det stor genetisk variasjon. Noen vil høyst sannsynlig ganske fort klare å tilpasse seg den resistente laksen, og så er epidemien igang igjen, sier Skorping.

Lusen responderer raskere

Professor og leder for lusesenteret ved UiB, Frank Nilsen, påpeker som Sterud ulikhetene i generasjonstid mellom laks og lus.

- Nå er det slik at generasjonstiden til lakselus er betydelig kortere enn hos laksen slik at den vil kunne respondere langt raskere enn verten. Det er opplagt at lakselus vil kunne respondere på en vert med øket resistens ved at det skjer en seleksjon der individer som greier seg godt vil produsere flere avkom enn de øvrige, sier Nilsen.

Skjer det samme med vaksiner

Skorping sier det vil være enda verre når laksen ikke er 100% resistent.

- Virulens hos dagens lus er en tilpasning til to motstridende hensyn: Lusen trenger mest mulig ressurser fra laksen for å vokse og lage egg, men tar den ut for mye ressurser dreper den laksen for tidlig. Hvis resistente laksestammer overlever bedre, kan lusen fortsette å ta ut gevinst gjennom vekst og egg, men betaler en lavere kostnad (laksedød). Dette vil drive opp virulensen på samme måte som man kjenner til at såkalte imperfekte vaksiner gjør, sier han.

Økt virulens er et mulig utfall

Frank Nilsen.
Frank Nilsen.

Nilsen frykter også dette, uten at han vil fastslå at så vil skje.

- Om dette gir ei lus som er mer virulent for villaks er det vanskelig å svare på, men det er et mulig utfall.

Han tror i alle fall at det vil skje en forandring hos lusen.

- All den tid det er parasitter som overlever vil disse gi grunnlag for seleksjon i en eller annen retning, for eksempel en mer effektiv lus som utnytter verten enda betre. Om dette resulterer i en mer aggressiv - dvs mer virulent lus- for villaks kan en ikke gi et sikkert svar på. Dersom det skjer kan et resultat være at villfisken tåler færre lus før den får problem. Dette ville vera ugunstig, påpeker Nilsen.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse