Gå til innhold
Annonse

Siste nytt om lakselusens påvirkning av villaksen

Thomas Bøhn fra Havforskningsinstituttet konkluderte med at «Timing betyr alt» da han formidlet resultater fra utsettingsforsøk fra etneelven i Hordaland. Kilde: Thomas Bøhn .
Thomas Bøhn fra Havforskningsinstituttet konkluderte med at «Timing betyr alt» da han formidlet resultater fra utsettingsforsøk fra etneelven i Hordaland. Kilde: Thomas Bøhn .

Siste bolk av Sealice2018 var viet til interaksjoner mellom lakselus på oppdrettsfisk og villfisk. Her er en liten oppsummering av hva som ble presentert.

Annonse

Knut Vollset fra NORCE Norwegian Research Centre AS (tidligere bl.a. Uni research) viste under Sealice2018-konferansen i Chile at lakselus øker alder ved kjønnsmodning hos laks.

- Laksen kan skifte livshistoriestrategi i forhold til overlevese og vekst. Fra forsøk der vi behandlet halvparten mot lus og halvparten ikke, så vi at laksen var flere år i sjøen om den ikke var truet av lakselus.

Om denne tilpasningen er negativ eller positivt for laksen vil variere med andre miljøforhold.

- Men det vi også konkluderer med er at en eventuell mindre størrelse som følge av at laksen kommer raskere tilbake til elven betyr vesentlig mye mindre enn selve dødeligheten som lakselusen påfører laksebestanden, sa Vollset.

Timing betyr alt

Thomas Bøhn fra Havforskningsinstituttet konkluderte med at «Timing betyr alt» da han formidlet resultater fra utsettingsforsøk fra etneelven i Hordaland.

- Vi merket og satt ut 30 000 fisk, halvparten medisinert mot lus, over to år. 559 kom tilbake totalt.

- Det ene året kom der ingen fisk tilbake som ikke var blitt medisinert. Det korresponderte med det høyeste nivået av lus i fjorden som var blitt registrert da denne fisken hadde gått ut.

Året før kom det flere fisk tilbake som ikke var blitt medisinert. Da var lusenivået svært lavt i fjorden da fisken gikk ut.

- Vi antar da at det at vi medisinerte fisken har en negativ effekt i seg selv, men at denne overgås av lusedødelighet i de årene det er mye lus, sa Bøhn.

Sjøørret svømmer vekk fra lusen

Agnes Mohn snakket om et forsøk der man hadde sett på sjøørretens strategi for å unngå lus.

- Den kan gjøre andre ting enn å vandre prematurt tilbake i elven. I vårt forsøk så vi at med mye lus i sjøen, svømte den dypere, og var det mye ferskvann øverst i vannsøylen, søkte den gjerne dit.

I 2014 kom det kun en fisk tilbake, men året før var det flere i kontrollgruppen som kom tilbake.

PIT-tag et viktig verktøy

Bengt Finstad forklarte hvordan bruk av PIT-tag-merker kan brukes for å få verdifull informasjon om sjøørretens vandringsmønstre i en lusebefengt fjord.

Han snakket om et forsøk der man hadde fanget, merket og satt ut sjøørret i Vatne-elven i Møre og Romsdal og hvordan dette fireårige prosjektet hadde gitt dem kunnskap om hvordan lus påvirker bestandene og bevegelsesmønsteret av sjøørret.

Infeksjonspress betyr noe

Knut Vollset snakket så igjen om årsaksforholdet mellom mengden lakselus i anleggene og mengden lakselus på villfisk. Dette er et område som definitivt ikke er uten kontroverser, og han trakk frem en artikkel av Jansen med forfattere fra 2016 som argumenterte for at den statistiske sammenhengen mellom infeksjonspresset fra oppdrettsanlegg og antall lus på villfisk hadde sammenheng med temperatur.

I en analyse fra Nordhordland der man studerte forholdet mellom lus i oppdrettsanlegg og på sjøørret konkluderte man med at infeksjonspresset fra anleggene var det viktigste, og det var den parameteren som først og fremt forklarte hvor mye lus det var på sjøørreten.

Det koster å unngå lus

Rosa Maria Serra-Llinares fra Havforskningsinstituttet snakket om kostnaden for sjøørret som utsettes for store luseinfeksjoner.

De fanget vill sjøørretsmolt, infiserte halvparten av dem med lus, merket dem og satt dem ut igjen.

- Man observerte at 60 % av fiskene stakk til havs umiddelbart og ble aldri sett igjen. Av de som ble igjen, gikk de infiserte ørretene i gjennomsnitt 18 dager tidligere opp i ferskvann. Sannsynligheten for tidlig tilbakevandring (før 1. august) var 11 ganger så stor for den infiserte fisken.

Man fant en økt dødelighetsrisiko på 50 % per dag.

Hun konkluderte også at sjøørret postsmolt kan endre sin adferd ved å vandre mot ferskvann ved høye lusenivå, og på den måte redusere dødeligheten i forhold til det som tidligere er rapportert fra laboratorieeksperimenter.

Samtidig vil en redusert tid i havet negativt påvirke vekst, fekunditet og vinteroverlevelse.

Elvens plassering påvirker lusesmitten

Sist ut på konferansen var Ørjan Karlsen, også han fra Havforskningsinstituttet. Han snakket om betydningen av hvor en elv er posisjonert for hvor mye lus det er på villsmolt som fanges i trål. Basert på trålundersøkelsen instituttet har gjort de senere årene, er konklusjonen at de smoltene som vandrer ut sent eller som bruker langt tid på å nå havet, fordi elven de kommer ut fra ligger langt inne i fjord, får på seg mer lus enn de som kommer fra elver lengre ute i fjordsystemet.

- Elvens plassering har en betydelig påvirkning på lusinfeksjonen på utvandrende smolt, konkluderte Karlsen.

Les også flere saker fra konferansen her: 

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse