Gå til innhold
Annonse

Skeptisk til om oppdrettslaksen vil bli helt luseresistent

Lusetelling. Foto: Mattilsynet.
Lusetelling. Foto: Mattilsynet.

Adele Mennerat fra UiB mener avl for luseresistent laks bare vil føre til at lakselusen også selekteres ytterligere, i et klassisk våpenkappløp det er vanskelig for noen å vinne. Men for villaksen kan det være en god ting at lakselusen blir mer og mer spesialisert mot oppdrettslaksen.

Annonse

Administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi, uttalte tidligere i en sak på Kyst.no at AquaGen vil avle frem laksen til å bli helt luseresistent. Det tar cirka tre år per generasjon laks, men til slutt skal en bli kvitt lakselus i oppdrettsnæringen – takket være ny teknologi.

– Gjennom to generasjoner ser vi at vi kan halvere lusepåslagene i eksperimentelle forsøk. Økt lusesresistens vil bli helt essensielt for å videreføre en ikke-medikamentell crossover-strategi. Tilslutt vil laksen vi produserer være så godt som helt luseresistent, uttalte Santi.

En som ikke er like optimist er Adele Mennerat, som er forsker i evolusjonær biologi ved Institutt for biovitenskap hos Universitetet i Bergen (UiB). Hun mener dette ikke er så rett frem som Santi beskriver.

- Når jeg leser dette synes jeg at vi burde huske at lakselus ikke er en uforanderlig enhet, men består av millioner av unike individer. De er altså en enorm populasjon med stor genetisk variasjon som har kortere generasjonstid enn verten de lever på, sier Mennerat.

Adele Mennerat, forsker i evolusjonær biologi ved Institutt for biovitenskap hos Universitetet i Bergen (UiB). Foto: UiB.
Adele Mennerat, forsker i evolusjonær biologi ved Institutt for biovitenskap hos Universitetet i Bergen (UiB). Foto: UiB.

Evolusjon hos lakselus

Forskeren forklarer at overnevnte betyr at det i hvert miljø alltid finnes noen lakselus som fungerer litt bedre, og derfor etterlater seg flere avkom enn andre.

- Hvis de egenskapene som bidrar til overlevelse og reproduksjon hos lakselus er arvet, eller delvis arvet da kan disse trekkene evolvere – noe som kan måles, legger hun til.

Mennerat påpeker at denne grunnleggende kunnskapen gjelder for alle levende organismer, og er like etablert i biologien som Newtons lover i fysikken.

- Både resistens mot avlusningsmidler og økt tidlig reproduksjon er eksempler på at lakselus kontinuerlig tilpasser seg endringer i miljøet, inkludert endringer i oppdrettsforholdene.

Lakselus vs. laks

Det grunnleggende spørsmålet for fremtidens luseresistens summerer hun derfor er om man da kan forutsi hva som skjer hos lakselusen når laksen, uansett mekanisme, blir mer resistent mot de vanligste lakselus-genotypene.

- Sannsynligvis vil det føre til at disse blir utkonkurrert av andre genotyper som kanskje nå er sjeldnere, men bedre tilpasset fremtidens laks, og så videre. Slik har det alltid vært, og det finnes ingen grunn til å tro at laks og lakselus er et unntak.

Hun mener derfor at å avle frem en luseresistent laks er vanskelig, i alle fall på kort sikt.

-  Men husk at kopepoditter ikke kan overleve lengre enn noen uker uten en vert. På lang sikt, er det kanskje verdt å gi det en tanke. Tenk om vi virkelig og lenge kunne redusere antall lakselus som plager laksen gjennom en felles drastisk innsats i havbruksnæringen.

Bra for villaks

I det større bildet påpeker hun likevel at mer avl innen oppdrettslaks, kunne være gode nyheter for villaksen.

- Parasitter tilpasser seg alltid den vanligste typen vert. Jo større forskjellene mellom vill og oppdrettet laks blir, desto høyere blir sjansen for at lakselus blir dårligere tilpasset villaksen. Tross alt er parasitter eksperter i spesialisering, og vi kan alltid håpe at dette er på gang i norske fjorder.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse