Dette vil Havbruks­meldingen bety

Knut Senstad Knut Senstad Knut Senstad Aquaconsulting Senstad

Knut Senstad har 45 års erfaring innen nasjonal- og internasjonal- havbruk. Han har vært ansvarlig for produksjon av ca. 150 000 MT laks og ørret, utført utallige produksjonsanalyser og business caser. Han har vært i MOWI systemet i 22 år

Meldingen skisserer følgende status hva angår oppdretts­tillatelser:

Tabell 1 Ulike sjøbaserte oppdrettstillatelser Medl. St. 23 tabell 3.1.

Der er 1 126 stk. ordinære matfisktillatelser, tabell 1, som har en samlet MTB biomasse tillatelsesvolum på 929 171 MT laks. Dette utgjør 83 % av all MTB biomasse tillatelser. Mange av de andre tillatelsene er meget små og det antas at særlig stamfisk, slaktemerd og undervisningstillatelsene bidrar med beskjedne volumer. Ser vi kun på utviklings-, forskningstillatelsene i denne artikkelen får vi følgende:

Samlet årsproduksjon av laks i 2024 var 1 553 000 MT helfisk, noe som er ca. 1 657 000 MT levende biomasse. Dette betyr at i snitt med denne utvelgelsen av tillatelser skapes en årlig gjennomsnittlig produksjon på 1 354 MT levende kg per MTB. Antar en at maksimal biomasse nivå per tillatelse er 780 MT/MTB blir produktiviteten per MTB ca. 1,74x av denne grensen.

For hver stående tillatte kg i sjø produseres det årlig 1,74 kg laks.

Antall lokaliteter

Klassifiseringen av godkjente sjølokaliteter i Norge er vist i tabell 2.

Tabell 2 Klassifisering av sjølokaliteter Meld. St. 23 tabell 3.2

Totalt antall godkjente sjølokaliteter i 2024 var 1 043 stk. - hvorav 1 031 har god miljøstatus (laks og ørret lokasjoner). Aktive antall gjennomsnittlige sjølokasjoner i drift for laks gjennom året var 569 stk. (68 % av totale antall registrerte lakselokasjoner) jf. Fiskehelserapporten 2025, tabell 3. Antall aktive lakselokasjoner var 833 stk.

Tabell 3 Lakselokaliteter i Fiskehelserapporten 2025, tabell 2.1.3:

Fordeling mellom klarert kapasitet på lokaliteter og selskapstillatelser.

Oversikt over lokasjons- og selskapstillatelser i hver region for 2024 er vist i figur 1.

Figur 1 Kapasiteter for lokasjoner og selskap Meld. St. 23 figur 12.1:

Kommentar

I hver region er det betydelig større lokalitetsbiomasse tillatelser sett opp mot dagens selskaps MTB volum. Myndighetene har i alle år vurdert størrelsen av bæreevnen til disponerte lokasjoner til å være betydelig større enn MTB-volumet eid av samme selskap. Denne situasjonen gjelder alle regioner. Det er kun de mindre regionene PO1 og PO13 der balansen er lik.

Det vurderes her at lokasjonsbæreevnen i sum er ca. 3 000 000 MT, mens artikkelen har valgt ut 929 171 MTB tilknyttet dagens MTB regelverk, forholdet er omtrent 3:1.

Regjeringens hovedintensjon er:

Regjeringens forslag innebærer at en tillatelse etter akvakulturloven gir rett til å drive akvakultur på et bestemt geografisk område. Eksisterende tillatelser videreføres i nytt system i form av en tillatelse per lokalitet.

Dagens selskapstillatelser MTB søkes erstattet av en lokalitetsbærekrafts­regulering der en tilrettelegger for at hver lokasjons og dens nærmiljø har egen tillatelse, og at der ikke videreføres et tak i hver region styrt av selskapets totale MTB volum.

Dette åpner opp at aktører kan etablere volumvekst og Stortingsmeldingen skisserer flere steder at dette er en av hovedintensjonene bak forslaget.

Jeg mener at en slik ny regulering tar ikke hensyn til de store volumpotensialer dette kan resultere og virkningen av dette. Begrunnelser for dette er:

• Matfisk produksjon av laks har historisk vist til svingninger når det gjelder produktivitet, volumvariasjoner fra år til år, samt til dels store markedsprisvariasjoner. Volumveksten fra 2024 til 2025 var på hele 200 000 MT laks. I tid der tilbud av laks internasjonalt synes å flate ut responderer markeder med å være villig til å betale vesentlig mere for fisken. Det motsatte skjer dersom der er økt volum tilgjengelig.

Dataene bak figur 12.1 er ikke vist med eksakte verdier, men store regioner som PO3, PO4, PO6, POP8, PO9 og PO12 har alle hver samlet MTB selskapstillatelser fra ca. 100 000 MT opp til ca. 180 000 MT (PO6). Disse tillatelsene gir det nevnte årlige nasjonale produserte laksevolum på 1 657 000 MT levende kg.

Figur 1 viser at for alle regioner er lokalitetsklarerte biomassetillatelser ca. 300 % større. Ved å se vekk fra de aller minste regionene har en ca. 10 store regioner, som hver i snitt har ca. 300 000 MT lokalitetstillatelser, sum ny nasjonalt ca. 3 mill. tonn tillatelse.

Det er viktig å forholde seg til produktivitetspotensialet hos denne sjøbaserte virksomheten:

• Potensialet for produksjon, altså produksjonen sett i forhold til stående biomasse til enhver tid - les P/B ratio - vil være lik dagens P/B med MTB-regelverket vi har i dag. Vekstegenskapene, type smolt og svinn vil nok forholde seg likt med dagens profiler, så jeg antar at dagens P/B ratio vil også være aktuell fremover. Jeg viser ovenfor at denne P/B er ca. 1,74x.
• Dersom nytt biomassereglement innføres i form av klarert lokalitetskapasitet og denne i sum er ca. 3 mill. tonn, og en kun utnytter 50 % av dette av ulike grunner, kan kanskje reell ny stående reell lokalitetsaktiv biomasse til enhver tid være på ca. 1 500 000 MT. Næringen er blitt meget god på å utnytte MTB-tillatelsene, Fiskehelserapporten 2025 viser til gjennomsnittlig stående MTB biomasse på 876 000 MT, noe som er 87 % utnyttelsesgrad (876 000MT/ 1 003 101 MT). Det er fullt mulig at en 50 % utnyttelsesgrad av lokalitetsklarert biomasse kan etableres fast over tid, jf. næringens 87 % utnyttelsesgrad av MTB volumet i dag. Dagens 87 % inkluderer jo alle MTB tillatelser på god, middels og dårlige lokaliteter. Det nye regime med dens biomasseøkning vil her gi næringen store muligheter da de først vil velge de beste lokalitetene og konsentrere seg om disse. Dette kan, som høringsutkastet også indikere, faktisk gi en bedre drift- og helsesituasjon. Den skisserte nye stående lokalitetsaktive biomasse på 1 500 MT er tilnærmet 70 % økning av dagens 876 000 MT MTB laksebiomasse. Har denne nye 1,5 mill. tonns biomassen lik produktivitet ref. 1,74x ovenfor, snakker vi om muligheter for 2 600 000 MT årlig levende produsert volum. Dette er en økning på hele + 1 000 000 MT fra i dag. Dette fordrer årlig ca. 250 mill. flere smolt som hver har et utbytte på 4,0 kg. Den stående biomassen hver måned kan være på 1 500 000 MT.
• Lokalitetstillatelsene som det åpnes for vil bli håndtert på samme måte som dagens MTB drift; lokaliteter har i perioder ingen biomasse, ved utsett er den lav og før slakting er den maksimal. Periodevise uttak og sortering av slaktefisk er like viktig i nye regime som i dagens. Dette vil næringen beherske like godt.
• Ved å gå bort ifra summen av selskapstillatelser, fjerne dagens selskaps-MTB tonn, og heller vektlegge hver lokalitet og regions miljømessige bærekapasitet vil dette kunne resultere i en voldsom biomasse- og produktivitetsøkning.

Figur 2 Biomasse i sjøanlegg per måned Sjømat Norge Rapport 1 2026:

Figur 2 viser hvordan samlet biomasse er for laks og ørret under dagens MTB regime

Virkninger av Meld. St. 23

Går en vekk fra dagens MTB og øker nasjonens årsproduksjon til 2 600 000 MT, vil dersom dette tar 10 år å etablere, være en årlig økning på ca. 100 000 MT. Jeg er svært skeptisk til slik kraftig produktivitetsøkning, da markedsprisen for laks med høy sannsynlighet vil kollapse. En økning på 100 000 MT med en produktivitetsratio på 1,74 medfører økning av lokalitetsklarerte laksevolum på kun 60 000 MT. Det skal ikke mer enn et fåtall ekspansjoner på de beste største lokaliteter før en når slik vekst. Det er de beste store u-utnyttede lokasjonene som sikkert først vil bli vurdert. Etter hvert til det bli vanskeligere og mer kostbart med slik utvidelse da kompleksiteten og mer værharde lokasjoner gjenstår.

Et annet faktum er også at dagens vegring mot å ta i bruk flytende anlegg inn dagens MTB-regime bortfaller over natten - derved vil dette være en sterk pådriver for nettopp å ta i bruk nye plattformer for lakseproduksjon.

Denne mulige produktivitetsøkningen vil nok overstyre enhver optimistisk prognose hva angår offshore og landbasert ekspansjon.

De siste to årene har næringen nettopp erfart hva volumøkningen på 200 000 MT fra 2024 til 2025 har resultert. Dette er selvødeleggende for alle, også for aktører som umiddelbart ikke velger slik volumvekst. Det påtvinger andre nasjonaliteters produsenter store utfordringer da de ikke blir gitt samme mulighet. Det er også høyst mulig at blir forslaget godkjent blir det bråstopp for alle nye plattformer for lakseproduksjon (landbasert og offshore).

Mange norske aktører har lenge argumentert for volumvekst da det internasjonale markedet viser sterk økende interesse for norsk sjømatproduksjon, noe som er bra. Problemet er at slik volumvekst vil ikke umiddelbart finne sted fordi der ikke er tilstrekkelig smolt kapasitet. Særlig i Nord-Norge synes det som at slik smolt ekspansjon i dag har utfordringer, ref, «Kritisk underdekning utredning februar 2025 av INAQ AS.»

En slik voldsom matfisk volumvekst, gitt det finner sted, gavner mulig "first movers". De som har tilstrekkelig antall gode lokaliteter vil nok først se mulighetene an. Da vil der på disse lokasjonene og deres nærområder kunne skape økt press på miljøet, til tross for at HI 2025 har klassifisert hele 95 % av alle tillatte lokasjoner som gode/svært gode hva gjelder miljøpåvirkning.

Jeg tror at hver enkelt klassifisert god lokasjon som får økt biomasse mengde å håndtere vil nok takle dette, men skjer slik økning på mange nok lokasjoner lokalt, vil nok effekt være uønsket. Slike forhold er omtalt i høringsutkastet ved at påvisning av uønsket utvikling skal reguleres. Problemet oppstår da særlig for de som kommer etterpå. Hvordan skal en så regulere slik vekst og fordele slik mulighet blant dagens lokalitetstillatelser? Bildet som peker seg frem er nettopp det som i dag skjer i Hardangerfjorden at det er de siste som får begrensninger og eller refusjon av nye tillatelser, der disse faktisk også har inkludert ny nullutslippsteknologi. Foreløpig har gamle tillatelser med gammel teknikk ikke blitt krevd erstattet med mer miljøtilpasset drift. Aktører som utvider sine aktiviteter vil kunne være pådriver for økt lakselus forekomster. Dette vil jo medføre at nærstående aktører derved må håndtere sine anlegg mere enn i dag.

Slik "first movers-problematikk" må myndighetene særlig vektlegge. Jeg mener også at en foreløpig burde beskrive et øvre tak innen hver regions volumvekst av stående års biomasse og måle denne ved utgangen av hvert år. Skulle slik tilvekst være en absolutt grense «x MT» eller en %vis økning- definert særskilt per region- vel så skulle der vært beskrevet helt fra starten av de virkemidler hva angår midlertidig begrensning/stopp som er tiltenkt. Ordlyden av disse tiltakene forutsettes her ikke endelig ferdig utarbeidet, men retningslinjene bør stadfestes. Dette vil være gode forsiktighetsregler og vil ta hensyn til og informere alle aktuelle parter i hver region om hvordan biomasse utviklingen forløper og hvor mye gjenstår før en slik regions begrensning om mulig kommer til å bli iverksatt. Dette gir stor grad av forutsigbarhet og likebehandler alle og gjør regime omleggingen så god som mulig. Det som dog tekstmessig er omtalt i utkastet av regulerings tanker er «kun» omkring lakselus kvoter, både «tak» av dette og verdi/kjøp og bøter av slike.

Smoltproduksjon

Dersom aktører igangsetter utvidelser av eksisterende og nye settefiskanlegg, som det tar minst 5 år på å ferdigstille, samt investerer store beløp rettet mot økt matfisk produksjon, og dersom det i slik periode da plutselig kommer drastiske begrensninger som ikke har vært formildet/avklart på forhånd, vil dette være svært uheldig.

De som har drevet med matfisk produksjon i en lang periode husker smertelig hva fôrkvote innføringen (29 februar 1996) skapte av store utfordringer, sulting og negativ fiskevelferd. Ingen forvarsel ble gitt og alle volumtillatelser ble likt begrenset uavhengig av dens produktivitet og eller stående biomasse på aktuelle tidspunkt.

Stortingsmeldingen har en del interessante og mulig gangbare virkemidler som

• bortfall av MTB tillatelser
• vektlegge fremtidig produktivitet ut fra dagens godkjente lokasjoner og deres innbyrdes biomasse begrensninger ut fra miljø- og fiskevelferdsforhold

Jeg støtter fullt ut tanken om en overordnet miljø- og bærekraftsfokus og at biomasseproduksjonen/tillatelser i større grad skal være tuftet på lokale bæreevner. Så retningen går sterkt mot en miljømessig regulering fremfor selskaps MTB prinsipper.

Stortingsmeldingen og endelig dokumentforslag bør utrede:

a) nøyere produktivitetspotensial i hver region som det nye regelverket kan skape

b) samt må skissere i mer detalj for hver region hvordan en ser for seg dette og mer viktig hvordan en om mulig kan volum eskalere og/eller begrense morgendagens nye produksjon

c) retningslinjer for økt smoltproduksjon

d) ta hensyn til den faktiske produktiviteten iboende enhver laksegenerasjon i norsk kystfarvann

Uten at dette tydeliggjøres, vil myndighetene kunne være en for dominerende og sentral pådriver for voldsom volumvekst. Verden er også slik at da må denne stå til rette for dette alene, og ikke overlate dette til produsentene slik fremstillingen kan leses av høringsutkastet til Meld. St. 23. Slikt utfallsrom er nok heller ikke tiltenkt.

Der er heller ikke gitt at forslaget som har lakselus kvoter som et av de viktigste pilarene vil være toneangivende i all fremtid, ny kunnskap vil sikkert bli ervervet her også. Forslaget synes å være tuftet for mye rettet mot dette emnet.

Fordi det også er fullt mulig at slik volumvekst, som absolutt komme, nettopp vil fremvise nye ukjente lidelser, sykdom mv. enn hva dagens produksjonsregime avdekker. Dog er den nye sentrale «plattformen» bak Stortingsmeldingen nettopp miljø overvåking og reguleringen av dette. Stortingsmeldingen intensjon omtaler også en raskere og et mere effektivt regelverk, forvaltning og søknadsbehandling. Der er minst like viktig at regelverk håndtering og forvaltningskapasiteter økes – i hvert fall når det gjelder de landbaserte kapasitetene, der vil ikke skje umiddelbar økning i den nasjonale smoltproduksjonen gitt dette ikke legges til rette for.

Takten og forløpet av mulige volumvekst for slik matfiskregime må starte med stamfisk og settefisk først. Stortingsmeldingen omhandler ingen ting omkring dagens og fremtidens kapasitet for smolt produksjon- dette er minst like viktig for næringen hvordan myndighetene tenker seg dette tilrettelagt.