Brit Hjeltnes er fagdirektør for fiskehelse ved veterinærinstituttet. Foto: Magnus Petersen.

Slik ble fiskehelseåret 2016

Frisk Fisk: Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet er enda 14 dager unna, men fagsjef Brit Hjeltnes, fortalte likefullt status på de viktigste helseutfordringene i 2016 på Frisk Frisk-konferansen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Hun peker på at lakselus fortsatt er den største fiskehelseutfordringen.

- Den fiskehelseutfordringen som fiskehelsepersonell i Norge har vektet som mest alvorlig er ikke overraskende lus. På en skala fra 1-5, der fem er mest alvorlig, fikk denne 4,8. Vi ser store forandringer fra 2015. En av disse er at vi i fjor så beiteskader på laks i merd. Dette er noe bare den eldre garde har sett tidligere. Så i enkelte steder i Norge var lusa ute av kontroll, sa Hjeltnes.

Fagsjefen sa også at de så økt resistensutvikling i 2016.

- Men vi så færre behandlinger. Medikamentelle behandlinger ble redusert med 41 %, men ettersom det var flere mekaniske behandlinger ble det totale antall behandlinger kun redusert med 10 prosent, forklarte hun.

Betydning av mekaniske skader ble vektet til 4,0 på skalaen.

- Det døde mye fisk som følge av mekanisk avlusning, oppsummerte hun.

PD på samme nivå

Med 138 registrerte påvisninger av PD, ble status tilnærmet identisk med de 137 som var i 2015.

- Fiskehelsetjenestene mener denne sykdommen er viktig. På Vestlandet rangeres den med karakter 4,8, Nord-Vestlandet får den 4,3, mens trønderne vurderer den til 3,3, forklarte Hjeltnes engasjert.

Hun påpeker at ILA er på samme nivå, men nye områder får utfordringer. 

Antall ILA-påvisninger endte på 12. 8 i Nordland, 3 i Sør-Trøndelag og 1 i Finnmark.

- Historisk har vi sett at denne sykdommen opptrer syklisk, og nå er vi inne i en topp. Akkurat nå er det stille i Lofoten, så jeg håper den kan gå ned i 2017, men jeg tror også vi kan få problemer i Trøndelag.

IPN som 2015, men er bunnen nådd?, spurte hun publikum.

- IPN har hatt en strålende utvikling de siste årene. Fra å være av stor betydning har dette nå gått kraftig ned. Men den er ikke borte, så spørsmålet er om vi kan komme enda lenger ned. Det var 27 påvisninger i 2016, mot 30 i 2015.

- Det ser ut til at vi har hentet ut gevinsten for laks. Men på ørret ble utbruddene redusert fra 11 i 2015 til to i fjor, så nå har QTL gjort sitt der og, kommenterte hun.

HSMB og CMS på samme nivå

For HSMB registrerte en 202 påvisninger, men ettersom dette tallet også inkluderer diagnoser gjort av private laboratorier, kan det være noen overlappende diagnoser i tallet. I 2015 var det 135.

- Så forsiktig konklusjon er at det var ingen nedgang, men kanskje en status quo, sa hun.

Sykdommen vektes med 3,6  for hele landet, mens de i nord setter den til 4,4.

- Så det er en ganske viktig sykdom, påpekte Hjeltnes.

For CMS var det 146 mot 129 påvisninger.

- Her var det i hvert fall enten status quo, og kanskje en oppgang.

Betydning for CMS ble satt til 3,7, relativt likt over hele landet, men svakt mer alvorlig i nord.

Vintersår som før

Betydningen av vintersår ble satt til 3,0, med Nord-Norge som høyest med 3,6.

- Utbredelse ser ut som årene før, sa hun.

Bakteriesykdommen yersinose har ifølge Hjeltnes fått økt betydning med flere påvisninger. Størst økning ser man i Trøndelag, Troms og Finnmark.

AGD bedre enn fryktet

- AGD er en joker. Heldigvis ble ikke fjoråret så galt. Vi fikk påvisninger fra Agder og helt opp til grensen mot Nordland. Meldingene fra felt er en raskere og mer alvorlig utvikling der man brukte skjørt.

Gjellehelse får scoren 3,4 i alvorlighetsgrad for hele landet, og hun påpeker den er mest alvorlig i sør.