Gå til innhold
Annonse
Frode Oppedal i Havforskningsinstituttet svarer på kritikken fra Stingray angående forskning på luselasere. Foto: Christine Fagerbakke
Frode Oppedal i Havforskningsinstituttet svarer på kritikken fra Stingray angående forskning på luselasere. Foto: Christine Fagerbakke

«Det er på sin plass å kommentere nyheten på Kyst.no om et publisert arbeid fra Havforskningsinstituttet, med partnere, som omhandler manglende effekt av luselaser benyttet i snorkelmerder og etterfølgende kommentarer fra firmaet Stingray.»

Annonse

Av: Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet

Artikkelen skrevet av Pål Mugaas Jensen gjengir ganske bra den vitenskapelige artikkelen. Her er en presisering med noe flere detaljer:

Luselaser ble testet i kommersielle snorkelmerder

I 54 dager fra desember 2018 til januar 2019 ble forsøket gjennomført på anlegget til samarbeidspartner Bremnes Seashore i Boknafjorden. Hver merd inneholdt omtrent 160 000 laks som vokste fra gjennomsnittlige 350 g til 575 g. Tre kommersielle snorkelmerder ble utstyrt med laser, mens tre andre merder utgjorde kontrollgruppen, og hadde dermed ingen laser. Merdene var plassert vinkelrett ut fra land og annenhver merd hadde 2 lasernoder. Annenhver uke talte forskerne lus av alle stadier på 20-50 representative fisk fra hver merd.

Bakgrunnen for forsøket var Havforskningsinstituttets langvarige forskning på snorkelmerder, lakselus og laksens velferd. Snorkelmerder klarer effektivt å redusere antall lus som fester seg på fisken, men det forekommer fortsatt lus. I et kommersielt forsøk hadde snorkelmerdene 75% redusert påslag gjennom produksjonssyklus. Forsøksoppsettet ønsket å teste om laser kunne fjerne de lusene som likevel hadde satt seg på og vokst opp på fisken.

Lusenivået økte til 0,4 voksne hunnlus

Lusenivået i alle merdene økte over tid og var 1,25 mobile lus per fisk etter 54 dager. Av disse utgjorde voksne hunnlus omtrent 0,4 lus per fisk. Fiskegruppene som ble behandlet med laser hadde samme lusenivå som fisken i kontrollmerdene, og nivået økte like fort i kontrollgruppen som i merdene med laser. Lusenivået er representativt for hva som finnes i norske laksemerder. Oppdretterne må avluse fisken hvis gjennomsnittsnivå av voksne hunnlus overstiger 0,5 per fisk, eller 0,2 i vårperioden. 

Lasernodenes oppetid og pulsing

Snorkelmerder på Låvå. Foto: Frode Oppedal
Snorkelmerder på Låvå. Foto: Frode Oppedal

Basert på ukentlige rapporter fra laserleverandøren ble det beregnet at gjennomsnittlig operativ tid var på 83% per dag, det vil si omtrent 20 timer hver dag. Det var en svak økning i antall laserpulser med økende nivå av lus i merdene, innenfor intervallet 10 000 til 30 000 pulser per merd per dag. Antall laserpulser hver dag varierte fra 0,04 til 0,38 per mobile lus tilstede i merden. 

Tok ikke skade av laseren

Forskerne så på velferden til fiskene som ble behandlet med og uten laser, men de så ingen negativ effekt på laksen av å bli behandlet med laser, sier forskeren.

Diskusjon av resultat

Dersom hver laserpuls er dødelig, burde 4-38 % av lusen vært drept av en laserpuls hver dag og forskerne tolker dette som at antall pulser i forhold til antall lus burde ha gitt en målbar effekt i merdene. Årsaker til den manglende avlusende effekt er usikker. En mulig forklaring kan være at noen pulser ikke tar livet av lus, for eksempel at den ikke treffer lusen, pulser på noe annet enn lus eller at pulsene ikke er dødelig nok.

Laserens avlusende effekt i konvensjonelle merder er ikke undersøkt av Havforskningsinstituttet.

Svar på Stingray sin kritikk

I artikkelen fra Harriet Lundberg på kyst.no «Stingray raser mot forskning som konkluderer lav effekt av luslaser» og senere av John Arne Breivik: «Stingray avdekket flere faktamangler i forskningsartikkel om luselaser» er det satt opp en rekke beskyldninger mot Havforskningsinstituttets forskning. De mener at vi har gjort upresist arbeid og har en tendensiøs fremstilling. Dette kjenner Havforskningsinstituttets seg ikke igjen i. Alle fakta er gitt i den vitenskapelige artikkelen og denne er fagfellevurdert av uavhengige forskere. Forskningen er objektiv, oppsettet er laget for å svare på spørsmålet: «Virker laser reduserende på lusenivået i snorkelmerder?». Vi har i klartekst beskrevet at forsøkene er gjennomført i snorkelmerder og ikke i konvensjonelle merder. 

Når det gjelder antall laks som undersøkes for lusenivå er vi enige i at det sees variasjon mellom fisker, spesielt dersom det finnes ulike kohorter av laks med grunn eller dyp svømming. Men, vår erfaring er at dersom du samler inn mellom 20 til 30 fisk med en god metode er det ikke mer nøyaktighet å hente på å ta ut flere fisker så sant du ikke tar uttak fra ulike kohorter av fisk i merden. Uttak av 20 fisk per merd er også en etablert standard for å vurdere lusenivå i forhold til regelverk og produksjon. Ved ett av uttakene tok vi ut 50 fisk per merd for å være sikker på at uttaket ikke skulle være skjevt som følge av få individer. I dette forsøket så vi normal variasjon i lusenivå mellom merdene og trendene over tid er logiske. Det er ingen grunn til å anta at uttakene av fisk ikke var representative for merdene. 

Havforskningsinstituttets blir beskyldt for at forsøksresultatene ikke er representative for normale merder. Dette har vi heller ikke påstått. Men det skal sies at laserne så ut til å finne mye fisk og pulsmengden burde være mer enn tilstrekkelig til å gi en målbar effekt på lusenivå i snorkelmerdene.
Havforskningsinstituttets blir beskyldt for ha interesser i snorkelmerd eller den kommersielle merdutgaven kalt tubenot. Dette er ikke korrekt. Forskningen som er gjort opp gjennom årene har vært finansiert av Norges Forskningsråd, FHF og industri som har vært involvert. Resultatene har næringslivet nyttet for å utvikle nye merder og av tilsynsorganer i rådgivning. Flere nye og kommende merdteknologier utnytter nå prinsippet om at ved å holde laksen unna overflatevannet blir det redusert lusepåslag gitt de rette miljøforhold og lokalisering. 

Referanse

Samantha Bui, Lena Geitung, Frode Oppedal, Luke T. Barrett. (2020) Salmon lice survive the straight shooter: a commercial scale sea cage trial of laser delousing. Preventive Veterinary Medicine.

Les også:

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse