Gå til innhold
Annonse

Terje Refstie fyller 75: - Det har vært utrolig artig å få være med på denne reisen

Terje Refstie fyller i dag 75 år. Han har vært en sentral figur innen norsk og utenlandsk havbruksnæring i over 50 år. Han er fortsatt aktiv, og var nylig på kundebesøk i Sør-Afrika. Foto: Privat.
Terje Refstie fyller i dag 75 år. Han har vært en sentral figur innen norsk og utenlandsk havbruksnæring i over 50 år. Han er fortsatt aktiv, og var nylig på kundebesøk i Sør-Afrika. Foto: Privat.

Gjennom sin innsats i snart 50 år har Terje Refstie levert mange viktige bidrag til utvikling av norsk og internasjonal akvakultur. I dag fyller han 75 år.

Annonse

Refstie hadde en svært sentral rolle i planleggingen og etableringen av de banebrytende norske seleksjonsprogrammene for laks og regnbueørret på 70-talet, som representerte en milepæl i moderne akvakultur. 

- Jeg tror noe av det viktigste jeg har erfart er hvor umulig det er å spå om fremtiden. Ikke engang de største optimister forutså noe i nærheten av det havbruksnæringen har utviklet seg til. Hverken nasjonalt eller internasjonalt, forteller jubilanten til Kyst.no

Refstie poengterer at den gang optimistene la frem prognoser om å produsere 50 tusen tonn laks og regnbueørret i året mente de fleste «eksperter» at dette var helt urealistisk.

- Ellers er det også et tankekors så raskt historien blir glemt. Starten på det norske oppdrettseventyret var i all hovedsak familiebedrifter som hadde visjoner og tro på at dette ville bli en framtidsnæring, fastslår han.

Samme prinsipp, nye verktøy

Utgangspunktet for norsk oppdrettsnæring var genetikk og avlsarbeidet som var gjennomført med stor suksess i norsk landbruk. Prinsippene er fremdeles de samme, men Refstie sier vi har fått nye og bedre verktøy med årene.

Terje Refstie

  • Etter fullført studium ved Norges Lanbrukshøgskole på Ås (nå NMBU) ble Terje ansatt som avlsforsker ved Institutt for akvakulturforskning (tildligere Akvaforsk, nå NOFIMA) der han senere i mange år var forskningsleder for divisjon avl og genetikk. 
  • Gjennom stillingen sin ved Akvaforsk og mangeårig professor II-stilling ved NTNU i Trondheim har Terje også undervist og vært veileder for mange norske og utanlandske master- og doktorgradsstudenter.
  • Han har publisert mer enn 100 vitskapelige artikler. 
  • Siden 2000 har Terje arbeidet i Akvaforsk Genetics Center (AFGC), leverandør av avlstjenester til norsk og internasjonal akvakultur. AFGC er i dag en del av Benchmark Genetics Norway AS.  

- Enormt mye større datakraft er kanskje det viktigste. Datakraft sammen med kunnskap om genomet  gir grunnlag for sikrere utvalg av de genetisk beste individene.

En annen utvikling han trekker frem er stadig nye avlsprogram innen akvakultur.

- Vi startet det første familiebaserte avlsarbeidet med laks og regnbueørret i verden og mange mente at avlsarbeid med fisk hadde lite for seg.  Avlsprogrammet med laks og regnbueørret i Norge  var derfor lenge det eneste avlsprogrammet innen akvakultur. I dag har avlsarbeid en helt annen status. De fleste arter som oppdrettes i større mengde har et avlsprogram og nye avlsprogram kommer stadig til.

- Naturlig med avlsarbeid

75-åringen forteller til Kyst.no at han ser mange muligheter innenfor havbruksnæringen fremover. Skal vi øke matproduksjonen i verden, mener Refstie at akvakultur er et, om ikke det eneste området som har et stort potensiale.

Refstie var i mars i år på kundebesøk på en Abalonefarm i Sør-Afrika. Foto: Privat.
Refstie var i mars i år på kundebesøk på en Abalonefarm i Sør-Afrika. Foto: Privat.

- Jeg mener det er like naturlig å utnytte havet til produksjon av mat som det er å utnytte landjorda. Den største utfordringen blir å utvikle dette på en bærekraftig måte slik at vi ikke ødelegger for kommende generasjoner..

Avlsforskeren sier han ikke har tenkt så mye på hvor lenge han skal holde på i arbeid, men at han kommer til å fortsette så lenge det er artig og kollegaene hans mener han bidrar med noe fornuftig.

- Det jeg synes er mest spennende om dagen er at stadig nye avlsprogram kommer i drift samtidig som vi begynner å se resultatene av de programmene som har vært i drift en stund. I dag er det nesten like naturlig å tenke avlsarbeid innenfor akvakultur som innen for landbruk.

Som et eksempel nevner jubilanten at de er i full gang med å starte avlsarbeid på abelone/øresnegel  i samarbeid med flere kommersielle selskaper i Sør Afrika.

Produksjonen blir flyttet

- Hva tror du vil være annerledes for havbruksnæringen og laksen om 10 år frem i tid?

Terje med stamfisk på 70-tallet. Foto: Privat.
Terje med stamfisk på 70-tallet. Foto: Privat.

- For havbruksnæringen sett i verdens perspektiv vil det være at stadig flere arter får en økende og stadig mer bærekraftig og effektiv produksjon som gir et vesentlig bidrag med sunn mat, poengterer han.

Laksen mener han vil forsette å øke i produksjon, men at gode lokaliteter vil bli mangelvare.

- Jeg tror at etter hvert som det utvikles god og effektiv teknologi, vil mye av produksjonen komme lengre ut fra kysten. Landbasert oppdrett av matfisk tror jeg blir en nisjeproduksjon selv om en større del av livssyklusen vil skje landbasert, legger han til.

Terje Refstie har publisert over 100 vitenskapelige artikler, og har vært en stor inspirasjon for mange norske og utenlandske studenter. Foto: Privat.
Terje Refstie har publisert over 100 vitenskapelige artikler, og har vært en stor inspirasjon for mange norske og utenlandske studenter. Foto: Privat.

Refstie sier avslutningsvis at det har vært utrolig artig å få være med på denne reisen som startet i 1972, da han som nyutdannet fra NLH, men uten mye kunnskap om fisk kom til Forsøkstasjon for Fisk, senere AKVAFORSK på Sunndalsøra.

- Det var svært få som trodde på noen fremtid med laks og genetikk den gang.

Kyst.no vil benytte anledningen til å gratulere Terje Refstie med 75-års dagen!

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse