Næringsministeren kritiserer Tromsø og Osterøy for dårlige næringspolitiske beslutninger om havbruk. Foto: Sigbjørn Larsen.

- Dårlige beslutninger om havbruk

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen mener Tromsø og Osterøy har gjort dårlige næringspolitiske beslutninger om havbruk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Tromsø har nylig vedtatt at de ikke lenger ønsker åpne oppdrettsanlegg i fjordene. Osterøy har vedtatt å begrense åpne oppdrettsanlegg i forbindelse med spesielt oksygenfattige områder av terskelfjorden i kommunen.

- Vi har ikke noen planer om å ta fra kommunene retten til å drive arealplanlegging, men jeg synes det er veldig rart at kommunene ønsker å gå denne veien. Det er rett og slett dårlige næringspolitiske beslutninger, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Skipsrevyen.

Dårlige beslutninger

Røe Isaksen mener oppdrettsnæringen skaper mange verdifulle arbeidsplasser for Norge.

- Næringen gir kjempestore muligheter for landet vårt internasjonalt. Verden trenger norsk sjømat. Under fem prosent av våre proteiner kommer fra sjømat. Vi burde spise mer fisk.

Reduserer klimautslippene

Næringsministeren forteller at dersom Norge ønsker en bærekraftig matproduksjon i fremtiden i en verden som har store utfordringer med å få ned klimagassutslippene, så er norsk oppdrettsnæring en del av svaret.

- Hvis vi sammenligner CO2-avtrykket fra et tonn oksekjøtt kontra et tonn med laks, så kommer laksen godt ut. En del må være villfanget og en del må komme fra oppdrett, slår Røe Isaksen fast.

Tromsø : - Uttrykk for en visjon

- Dette er ikke et forvaltningsvedtak, men et uttrykk for en visjon, sier gruppeleder for AP i Tromsø kommune, Jarle Heitmann, til Kyst.no. 

- Et uttrykk for en visjon, sier Aps Jarle Heitmann om havbruksbeslutningen i Tromsø. Foto: Kyst.no

Han mener det vil være naturlig å presisere dette, og gjerne i dialog med næringen, i handlingsplanen til denne planen, og også i den jobben som skal gjøres med kystsoneplanleggingen.

Heitmann forteller videre at kommunen har én mulighet til å bestemme om og hvor det skal være oppdrett innenfor kommunegrensen:

- Det skjer gjennom kommunens kystsoneplan der det skal framgå hvilke arealer som er avsatt til oppdrett, alternativt at det ikke avsettes arealer til oppdrett.

Les også: Sier nei til mer oppdrett – nå vil de foreslå nullutslipp fra alle

Hva menes med lukkede anlegg?

- Kommunene har ikke mulighet til å instruere næringen i valg av ulik teknologi, for eksempel med å pålegge lukkede kontra åpne anlegg, sier redaktør Pål Mugaas Jensen i Norsk Fiskeoppdrett. De kan likevel forhindre at åpne anlegg får nye arealer i forbindelse med kommuneplan og kystsoneplan, påpeker Mugaas Jensen.

- Hvis man spør politikerne hva som menes med et lukket anlegg blir talen ofte mindre skråsikker, påpeker redaktør i Norsk Fiskeoppdrett Pål Mugaas Jensen. Foto: Kyst.no

- Fylkesadministrasjonen i Hordaland var skeptiske til Osterøyvedtaket, men fylkespolitikerne vedtok Osterøys innspill til kystsoneplanen med stort flertall, opplyser han.

- Det er imidlertid heller ikke uten videre gitt hva man legger i lukkede anlegg, for det finnes bokstavelig talt også her et hav av muligheter. Det finnes lukkede anlegg som henter opp vann fra dypet og slipper ut igjen vann til dypet. Det finnes ulike semi-lukkede løsninger, og  det finnes såkalt RAS-teknologi der vannet går i loop, eller kontinuerlig kretsløp innenfor anleggene både på land og i sjø. Dermed gir det å satse på lukkede anlegg også et sett av ulike valgmuligheter, påpeker Mugaas Jensen.