Gå til innhold
Annonse
Smitteforsøk rognkjeks. Foto: Atle Mortensen.
Smitteforsøk rognkjeks. Foto: Atle Mortensen.

Forskere har testet en arvbarhet for vibriose hos rognkjeks og har funnet at noen familier er mer resistent mot sykdommen enn andre - Er det slik vi håper, er de som er resistent mot vibriose også resistent mot atypisk furunkulose, sier seniorforsker Atle Mortensen fra Nofima.

Smitteforsøk rognkjeks. Foto: Atle Mortensen
Smitteforsøk rognkjeks. Foto: Atle Mortensen

Nofima startet opp en strategisk institutt satsing på rognkjeks i 2014, som skulle gå over tre år. Denne har ifølge Mortensen allerede gitt nyttige resultater næringen kan bringe med seg videre. På rensefisk-konferansen fortalte han at en på fiskehelse-siden har utviklet en smittemodell for vibriose.

- Modellen er brukt til å teste forskjellige rognkjeksfamilier for resistens mot vibriose, resultatene har gjort at man kan beregne arvbarhet for resistens mot denne sykdommen. Arvbarheten er så høy, at resultene viser at man kan øke resistensen via avl, forklarer seniorforskeren til kyst.no. 

- Er det slik vi håper, er de som er resistent mot vibriose også resistent mot atypisk furunkulose, legger han til.

Atle Mortensen. Foto: Nofima.
Atle Mortensen. Foto: Nofima.

Vil avle luseappetitt

Mortensen er tydelig på at avl i mange tilfeller et både en nyttig og økonomisk investering.

- Man avler på egenskapen som gir økonomisk gevinst. For rognkjeks er luseappetitt den viktigste egenskapen.

Forskeren understreker så at hadde ikke rognkjeksen spist lus, hadde den ikke eksistert i laksemerden.

- Vi må avle luseapetitt. Sykdomsresistens er også viktig, understreker han.

Seniorforskeren retter så blikket på vekstutfordringene som er.

- Vi er ikke ute etter stor vekst hos rensefisken da den har et lusespiservindu hvor den spiser lus. Når den blir stor syns de ikke lus er så interessant. Målet er derfor å holde fisken inne i dette vinduet så lenge som mulig, sier Mortensen.

En tilpasset rensefisk

Yngelproduksjon av rognkjeks ble startet opp allerede 2014 og forskerne har jobbet med optimalisering av produksjonsprotokoller.

Smitteforsøk av rognkjeks. Foto: Atle Mortensen
Smitteforsøk av rognkjeks. Foto: Atle Mortensen

- Allerede da startet vi også produksjon av familier. I 2015 hadde vi 68 familier. Disse er nå med i et smitteprosjekt på vibriose, opplyser han.

Rognkjeksen skal også videre undersøkes for genetiske forskjeller på lokale nivåer.

- Finner vi dette må vi kanskje se på flere familier for å få en best mulig effektiv og lokaltilpasset fisk.

På stamfisksiden jobber de med prosedyrer for stryking og befruktning, samt transport av egg og melke.

- Det er også sett på produksjon av enkeltegg slik at de blir enklere å håndtere, forteller forskeren.

Unik kompetanse 

Mortensen mener at de i instituttet har mange av faktorene for å gjøre rognkjeksen mer optimal. Fremover skal det forskes videre på arvbarhet innen sykdommer, uniform vekst hos fisken samt lusespiser egenskaper.

- Vi har nå en havbruksstasjon med startfôringsavdeling med 296 kar som egner seg godt for rognkjeks. Vi har lab som kan bidra med smitteforsøk og vi har en forskningsstasjon som kan studere på stamfisk. Vi har god kompetanse på genetikk, samt innehar kunnskap om driften da vi har produsert torsk på stasjonen siden 2002, sier han.

Forskeren påpeker så at instituttet går ut i år, da treårsperioden er oppfylt og det ikke har videre finansiering.

- Men vi har allerede resultater som kan brukes og dersom næringen vil  finansiere prosjektet videre får vi nok til noe, konkluderer Mortensen.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse