Bent Kristian Thomasen er stadig på farten ute på fjorden på Færøyene. Her skal ut til en av Hiddenfjords lokalitet Luna på Sørvágur, like ved flyplassen. Foto: Therese Soltveit.

Unngår sykdom med verdens strengeste forskrift

ILA herjet på Færøyene i tidsrommet 2000-2005, og knakk omtrent ryggen på havbruksnæringen. Siden krisen har antall oppdrettsselskap gått dramatisk ned fra 20 til dagens tre. Disse har imidlertid reist seg og skapt et solid lovverk sammen med myndighetene. - De nye reglene gjør at vi alltid jobber forebyggende og leter etter sykdommer, istedenfor å vente på at de inntreffer når det nesten er for sent, sier direktør Atli Gregersen i Hiddenfjord.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

De tre oppdretterne som i dag opererer på Færøyene er Bakkafrost, Hiddenfjord og Marine Harvest. Øyriket har siden det strenge regelverket kom på plass i 2003, ikke hatt noen sykdommer påvist utenom to ILA-tilfeller, som  har hatt liten betydning.

- ILA-regelverket er strengt, men fungerer godt. Det er strengt med tanke på at kun en oppdretter kan operere i en fjord, og alle lokalitetene i denne fjorden må brakklegges samtidig. Policyen er alt inn-alt ut. Dette har gjort at oppdrettsvirksomheten på Færøyene har forbedret seg betydelig og vi har ikke hatt noen vesentlige utbrudd siden 2005, sier direktør Atli Gregersen i Hiddenfjord til kyst.no.

Atli Gregersen, direktør i det færøyske oppdrettsselskapet Hiddenfjord. Foto: Therese Soltveit.

Det som også er viktig, sier han er at de aktivt leter etter ILA hele tiden.

- Hvis det viser seg å være noen problemer eller påvisninger, har vi oppdaget dette tidlig og kan slakte fort ut. Selv om det ikke foreligger noe mistanke for sykdommer, har de færøyske oppdretterne blitt mye mer aktiv i forhold til å lete etter potensielle varseltegn og sykdommer. De nye reglene og regelverket gjør at vi alltid jobber forebyggende og leter etter sykdommer, istedenfor å vente på at de inntreffer når det nesten er for sent, sier Gregersen. 

- Svinnet er bra, men kan bli bedre

Svinntallene til de færøyske oppdretterne ligger på rundt ti prosent, og er atskillig bedre enn de norske som ligger på rundt 19 prosent.

- Hvis du hadde sett svinntallene våre før ILA-forskriften kom på plass var tallene mye høyere enn ti prosent som den er i dag. Etter forskriften kom, raste svinntallene på fisken betydelig. Vi var på samme nivå som Norge, om ikke høyere.

Han påpeker at de har det som han tror er verdens strengeste forskrift.

- Denne forskriften er vi veldig stolte av. Den har medført masse tekniske hindringer, men den sørger den for at det biologiske maskinrommet fungerer veldig bra. Derfor har vi så lavt svinn. Men det kan bli enda bedre enn det er, og blant annet mekanisk avlusing og håndtering har gjort at svinntallene er noe høyere enn ønsket, sier Gregersen.

Færøyene har ikke hatt noe sykdomsproblemer siden 2003, og oppdretterne leter konstant etter ILA og andre sykdommer, men det er helt klart ILA som bekymrer Gregersen mest.

- Men vi har jo heller ikke lyst å se PD komme til Færøyene, slik dere sliter med i Norge, påpeker han.

ILA-mistanke hos Bakkafrost ikke påvist

Avdelingslederne Andrias Petersen og Kári Jacobsen, avdelingsleder VAP i Bakkafrost, sier til kyst.no at de ILA-mistankene som har vært på Bakkafrost sin fisk i slutten av 2016, ikke er endelig bekreftet var ILA.

Kári Jacobsen, avdelingsleder VAP i Bakkafrost. Foto: Therese Soltveit.

- Vi har hatt intensivt overvåking på den fisken som fikk mistanke om ILA, der myndighetene også var inne og tok prøver av den fisken vi slaktet. Vi slaktet to merder, men så vidt vi vet kom det ingen endelig påvisning på ILA på denne fisken, sier de to.

Jacobsen sier at for å forebygge ILA, ble regelverket endret radikalt i 2003.

- Da gikk myndighetene og industrien sammen om å lage nytt regelverk. Dette ble så forankret i alle system, og har fungert svært godt, sier han.

De påpeker at selskapet kjører produksjonen som om de har sykdom.

- Vi brakklegger alle lokalitetene i en fjord, og tømmer alt ut etter hver utsetting. Lokalitetene ligger brakk i to måneder etter slakt før vi setter inn ny fisk. Vi kjører lukkede brønnbåter, og ventemerder er ikke tillatt på Færøyene, forklarer de.

Andrias Petersen, avdelingsleder Harvest i bakkafrost. Foto: Therese Soltveit.

Les også: Gigantslakteri på Færøyene i drift – sikter mot 450 tonn om dagen

Samarbeider for å unngå sykdommer 

Jacobsen sier at de tre oppdretterne samarbeider godt sammen og må gjøre det for at systemet på det vesle øyriket skal fungere best mulig.

- Alle vi holde fast på det systemet vi har nå i forhold til ILA, for det ser ut til å fungere bra, sier han.

- Man kan si at vi er veldig obs på å ta prøver hele tiden. Om vil skulle få utslag for ILA, vil vi være så tidlig ute med å påvise sykdommen, at vi kan forhindre at dette sprer seg og med det nye slakteriet vårt har vi mulighet å slakte ut et anlegg/lokalitet på ti dager. Vi kan reagere veldig hurtig dersom noe skulle være galt med fisken, legger de til.

De sykdommene som man har i Norge er selskapene veldig obs på at de ikke vil ha til Færøyene. Bakkafrost opererer med lukkede brønnbåter og sier de ikke ønsker å leie fartøy fra f.eks Norge på grunn av smittefaren. Da spesielt med tanke på spredning av PD.

Forebygger mer 

Debes H. Christiansen i det Færøyske Mattilsynet (Heilsufrøðiliga starvsstova) er leder for fiske-sykdomslaben og sier til kyst.no at det strenge ILA-regelverket som kom på plass i 2003 har bedret situasjonen betydelig.

- Vi tar ILA-prøver fire ganger i året hos hver oppdretter, samt utfører hver enkelt oppdretter sine egne inspeksjoner minst en gang i måneden. Vi er mer aktivt på let etter ILA enn tidligere, og fiskehelsepersonell er ofte ute på merdkanten og inspiserer og tar prøver og sender inn til oss, sier Christiansen.

For å forebygge nye ILA-utbrudd, påpeker han et det nye regelverket strammet opp oppdretten på øyriket og hvordan det hele drives.

Debes Christiansen har jobbet i det færøyske Mattilsynet i over 12 år og påpeker at ILA-situasjonen på øyriket har bedret seg enormt de senere årene. Foto: Therese Soltveit.

- For det første fikk vi definert lokalitetene bedre og atskilt de mer, slik at det er minst 5 km i mellom dem. Det skal være minst 5 km i mellom to havanlegg som drives uavhengig av hverandre. Er det mindre enn fem km skal de samkjøre. For det andre så er vi er nede i tre oppdrettere nå, sett mot kanskje 20 selskaper på den tiden, noe som også har gjort samarbeidet mellom aktørene og myndighetene atskillig enklere, konstaterer han.

 Christiansen påpeker at en av de viktigste faktorer Færøyene har endret på i forhold til ILA er brakkleggingen de har på to måneder etter slakt, der alle lokalitetene i en fjord slaktes ut samtidig.

- Før den nye forskriften kom hadde vi kontinuerlig produksjon i fjordene. Det vil si at du tok stor slakteklar fisk i en ring, og satte smolt i en annen ring. Dette gjorde at du hadde alle mulige årganger på samme lokalitet. Dette førte til en mye lengre drift og produksjons-syklus, det har vi ikke lengre, sier Christiansen. 

Noe annet man er blitt flinkere på nå enn før, mener han er å fjerne dødfisk oftere.

- Oppdretterne fjerner mye oftere dødfisk og taperfisk enn tidligere. Dette gjør at du også på denne måten forebygger bedre mot ILA og andre sykdommer, sier Christiansen.

Les mer om ILA og de færøyske selskapene i Norsk Fiskeoppdrett magasin nummer 4, som kommer ut i april.