Gå til innhold
Annonse

Utvikler ny kunnskap om havbruksnæringens påvirkning på villfisk

Forskere setter nå ut oppdrettslaks med sporingsenheter for å se om fisken svømmer opp eksempelvis i Altaelva. Foto: Glivi/Wikipedia.
Forskere setter nå ut oppdrettslaks med sporingsenheter for å se om fisken svømmer opp eksempelvis i Altaelva. Foto: Glivi/Wikipedia.

I to år har en rekke aktører i Alta, samarbeidet for å få frem mer kunnskap om sameksistens mellom oppdrettsnæringen og andre nærings-, samfunns- og miljøinteresser. Fem prosjekter pågår nå for å få kunnskapen på plass.

Annonse

Det er gjennom selskapet Kompetanseklynge laks, at det er satt i gang flere tiltak som skal gi nye data og nye kunnskaper om sameksistens og mulige konsekvenser mellom en voksende oppdrettsnæring, fjord- og kystfiske, villaks- og miljøhensyn. Målet er at kunnskapen og arbeidsformen etter hvert også skal kunne benyttes i andre kyst- og fjordområder.

- Medlemmer i selskapet representerer ulike virksomheter og fagmiljøer som både representer oppdrett, fiskeri, villaksforvaltning, kunnskaps- og FoU selskaper og offentlig forvaltning. Målet med arbeidet som gjøres er å få fram ny kunnskap og nye tiltak som styrker grunnlaget for bærekraftig sameksistens mellom oppdrett og andre interesser, forteller prosjektleder Kurt Johnsen fra Noodt & Reiding.

Så langt forteller han at samarbeidet mellom kommune, næring og villaksfolk har startet svært godt

Altafjordsystemet som «case»

Altafjordsystemet brukes som «case», og er valgt ut fra flere forhold. Blant annet fordi Altavassdraget og Altalaksen er viktig for lokalsamfunnet med stor internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet. Altafjorden er dessuten del av de nasjonale laksefjorder.

- Altafjordsystemet er et viktig for fjord- og kystfiske, og har i løpet av de senere år utviklet seg til ett av de største oppdrettskommunene i Norge. Flere oppdrettselskap har sine regionkontor og stort fagmiljø lokalisert i Alta, legger Johnsen til.

- Alta har dessuten et stor fagmiljø med flere nasjonale FoU- og kunnskapsselskaper med viktig spisskompetanse om klyngens arbeidsfelt.

I startfasen har klyngen prioritert tiltak som berører utfordringer mellom oppdrett og villaks, bl.a. problemstillinger med spredning lakselus fra oppdrett, lakserømming og gen-påvirkning fra oppdretts- til villaks.

Kompetanseklynge laks

Klyngen ble stiftet som en medlemsorganisasjon i Alta i slutten av 2015 med 10 parter som både representerer havbruk, villaksinteresser, fjordfiske, forskning og forvaltning. I dag er klyngen etablert som et eget selskap.

Målet er at partene ved felles innsats skal utvikle kunnskap og løsninger som kan bidra til at havbruk og berørte næringer kan utvikles videre, tuftet på omforente internasjonale krav til bærekraft.

På sikt er målet at klyngen også skal bli en nasjonal ressurs som kan bidra med kunnskap og forskning til utvikling og måling av miljøindikatorer for bærekraftig havbruk- og villaksforvaltning.

Medlemmer er: Alta kommune, Storekorsnes Fiskarlag, Cermaq, Grieg Seafood Finnmark, Norway Royal Salmon, Akvaplan-niva , Nofima, UiT og Noodt & Reiding.

Assosierte medlemmer er: FeFo, Sámediggi – Sametinget og Alta Næringsforening

Kompetanseklynge laks gjennomføree også et konseptstudie på å utvikle bedre metoder for levende gjenfangst av rømt oppdrettslaks. Illustrasjonsfoto: Tor Egil Holmedal/Fiskeridirektoratet.
Kompetanseklynge laks gjennomføree også et konseptstudie på å utvikle bedre metoder for levende gjenfangst av rømt oppdrettslaks. Illustrasjonsfoto: Tor Egil Holmedal/Fiskeridirektoratet.

Merking, sporing og lusesmitte

I tillegg til å se på genetisk innblanding fra oppdrettsfisk til villfisk, har de et annet prosjekt på merking og sporing av villaks-yngel, for å se om de er påvirket av oppdrettsnæringen i form av lusepåslag fra lokalitetene i fjordsystemet.

- Vi ser også nærmere på om man har ulike utfordringer i de ulike sundene i fjorden, forklarer Johnsen.

- Vi har også prosjekt på merking av oppdrettslaks, hvor vi slipper ut oppdrettslaksen, ser hvilken retning den tar, hvordan fisken sprer seg, mulighet for gjenfangst, og om de søker til elvene, for å vurdere risiko for innblanding hos villaksen, opplyser han.

I sistnevnte prosjekt pit-merkes fisken, så har en satt ut bøyer med sendere som viser punkter, og  dybder hvor fisken oppholder seg.

- I et fjerde prosjekt ser vi på strømmåling og hvordan tidevannsstrømmen og vær påvirker transport av lus. Dette skal også ses i sammenheng med villaks-yngelprosjektet.

Samler data

Det gjennomføres også et konseptstudie på å utvikle bedre metoder for levende gjenfangst av rømt oppdrettslaks.

Fremover er målet å få samlet mer data innen alle prosjektområder, samt se hvordan om kunnskapen kan overføres og anvendes i andre områder.

- I neste fase er målet å få arbeidet utvidet til hele «Produksjonsområde 12 for oppdrett, Loppa – Nordkynn», legger han til.

Bidrag fra flere hold

I 2017 fikk klyngen 300 000 i støtte fra Nærings og Fiskeridepartementet til oppstart og drift av kompetanseklyngen. I år har de søkt om 200 000 kroner til.

- Grunnfinansieringen til FoU-tiltakene er det Alta kommune og havbruksselskapene som står for. I 2016- og 17 har de bidratt med cirka 2,5 millioner i året samt at FeFo har vært inne med et mindre bidrag i 2017. Mye av pengene går til sporingsutstyr. Dette er dyrt utstyr og som krever mye arbeid å gjennomføre.

Ønsker mer samarbeid på tvers av interesser

Johnsen opplever at det er godt samarbeid i klyngen, og håper at de etter hvert også får ALI med som partner i arbeidet.

- De er ikke med per i dag, men vi har god dialog med ALI og de bidratt godt i de seminarer vi har holdt. Kunnskapen vi får fra de enkelte prosjekt formidles offentlig til ALI og andre interesserte.

- Hvordan er omdømmet til næringen i området?

- Det er vel slik her som i resten av landet, men det er ikke til å legge under en stol at både rømming, lakselus og medisinbruk mot lus er viktige tema i omdømmedebatten.

- Klyngen arbeider også med å få satt i gang en omdømmeundersøkelse, der vi primært ønsker å få inn synspunkter fra befolkning og ulike fagmiljøer i regionen. Vi er en liten klynge som ikke kan fremme alle saker, men vi håper å få på plass ny kunnskap som bidrar til at man vet mer. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse