Gå til innhold
Annonse
Susanna Lybæk under FHFs havbrukssamling 2016. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.
Susanna Lybæk under FHFs havbrukssamling 2016. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

- Å investere i fiskevelferd vil være en kostnad i dag, men kan gi lønnsomhet i fremtiden, sier Susanna Lybæk, under FHFs årlige høst-samling på Flesland.

Annonse

Samlingen som er for hele verdikjeden havbruk arrangeres nå i Bergen. Årets samling dekker bredt, og er spisset på de viktigste FoU-problemstillingene i næringen. I dag er det særlig fokus på fiskevelferd og operative velferdsindikatorer for både laks, regnbueørret og rensefisk.

Susanna Lybæk zoolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen innleder samlingen med å ta for seg tematikken rundt «Fiskevelferd, hvorfor er det viktig».

- Hvorfor skal vi bry oss? Vi skal bry oss fordi loven sier det. Det er ulovlig å ikke ta hensyn til fiskevelferden. Dyrene skal ikke bare være friske, de skal også trives, sier Lybæk.

Hun mener det trolig et alvorlig velferdsproblemer i flere deler av produksjonsfasen til oppdrettslaksen.

Les også: – Det er vanskelig å si hva som er god velferd

- Det er viktig å understreke at velferd oppleves på individnivå. Det kan ikke måles per kilo.

Myter om velferd

Zoologen viser så til at det er mange myter om velferd.

- At dyrene yter bra betyr ikke at de har det bra. En annen myte er at helse gir god velferd. Da dårlig helse gir risiko for økonomisk tap har det vært et ensidig fokus og man har ikke sett på de andre parametrene som også spiller inn.

Erfaring rundt at fiskene oppfører seg normalt, menes også å være en myte.

- Hva er normal og sunn adferd når man setter mye fisk sammen på et begrenset areal. Hva vet vi om laksens behov i en slik situasjon. Vi vet ganske lite, konstaterer hun.

At fisken får rett stell mener hun også er en myte på velferd.

- At de som jobber med fisken og bryr seg og er engasjerte kan ikke alene gi god velferd. Det er selvsagt viktig at man er engasjert og gjør jobben sin skikkelig, men virker ikke systemet rundt, nytter det ikke.

Å forholde seg til regelverket og at man har kontroll på miljøet betyr heller ikke velferd, ifølge Lybæk.

- Miljø er en av de store gjengangerne som ikke betyr god velferd. Velferd og miljø er to ulike ting, noen ganger går de hånd i hånd andre ganger ikke.

Hun frykter at "velferdsvasking" noe hun mener "Gladlaksen" kan være et eksempel på- hvor man annonserer noe som bedre en realitete,n på sikt vil føre til et ytterligere omdømme-problem.

- Å investere i fiskevelferd vil være en kostnad i dag, men kan gi lønnsomhet i fremtiden. Forbrukere i dag forventer at man produserer forsvarlig. Det er viktig at næringen ikke bruke regelverket som en hvilepute, konkluderer hun.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse