Resultatet stuper for Bakkafrost
Bakkafrost leverte langt svakere tall i andre kvartal, men løfter likevel slaktemålet etter svært sterk biologi på Færøyene.
Publisert
Sist oppdatert
Selskapet endte med et operasjonelt driftsresultat på 65 millioner kroner – ned fra 388 millioner året før – presset av kraftig prisfall på laks og negativt driftsresultat i Skottland. Samtidig trekker Bakkafrost frem rekordsterk utvikling i færøysk oppdrett, som gjør at konsernet øker sitt slaktemål for 2025. Det kommer frem i Q2-rapporten til selskapet.
Kraftig resultatfall
Konsernet hadde et operasjonelt driftsresultat (EBIT) på 65 millioner danske kroner i andre kvartal 2025, ned fra 388 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet etter skatt endte på -138 millioner kroner, mot -117 millioner i Q2 2024.
Omsetningen falt til 1,575 millioner kroner, fra 2,067 millioner kroner året før. Bakgrunnen er et kraftig fall i lakseprisene.
Ifølge selskapet var referanseprisene for 4–5 kilos superior-laks 33,3 prosent lavere enn året før, drevet av en global tilbudsvekst på over 16 prosent – særlig fra Norge, men også fra Chile, Færøyene og Island.
– Det massive tilbudsøkningen i andre kvartal har satt betydelig press på prisene, skriver Bakkafrost i rapporten.
Til tross for svake spotpriser klarte Bakkafrost å oppnå en premiumpris på 11 prosent i kvartalet. Særlig økte salget til USA og Kina, der volumene fra Skottland til Kina var 3,5 ganger høyere enn i fjor. Selskapet melder også om høyere salg til USA fra både Færøyene og Skottland.
Slaktevolum og prognose
Totalt slaktet Bakkafrost 23 054 tonn sløyd vekt i kvartalet (21 592 tonn i fjor). På Færøyene økte volumet til 16 020 tonn (10 226), mens Skottland falt til 7 034 tonn (11 366).
Den sterke biologien på Færøyene gjør at selskapet nå hever sitt slaktemål for 2025 til 82 000 tonn, opp fra tidligere 77 000 tonn. I Skottland holder konsernet fast ved et mål på rundt 22 000 tonn, til tross for sykdomskostnader på 39 millioner kroner i kvartalet.
– Den biologiske prestasjonen i det færøyske oppdrettssegmentet fortsatte å styrkes og nådde en av de beste posisjonene noensinne, melder de.
Skottland: sykdom og smolt
Bakkafrost opplevde utfordringer i Skottland i andre kvartal. Et sykdomsutbrudd førte til høy dødelighet ved enkelte lokaliteter og ga direkte merkostnader på 39 millioner kroner. Likevel trekker selskapet frem god tilvekst og høyere gjennomsnittsvekter på fisken.
Konsernet peker på at den langsiktige løsningen er å sikre tilgang til større og mer robuste smolt også i Skottland. Applecross-settefiskanlegget er nå i gradvis opptrapping, og alle moduler er ventet i drift i løpet av 2025. Målet er å bli selvforsynt med store smolt – slik strategien allerede har gitt resultater på Færøyene.
Smolt og landbasert satsing på Færøyene
På Færøyene ble det satt ut 5,4 millioner smolt i kvartalet, med en gjennomsnittsvekt på 464 gram – 19 prosent høyere enn i fjor. Kapasitetsutnyttelsen øker, og det bygges nå en ny stor landbasert klekkeri i Skalavik som etter planen skal stå ferdig i 2026.
– Kapasitetsutnyttelsen øker med større produksjonsvolum og nedadgående produksjonskostnader. Volumet er forventet å stige i 2025, med smoltvekter noe høyere enn i 2024, skriver selskapet.
Satser fem milliarder
På kapitalmarkedsdagen i juni la Bakkafrost frem en investeringsplan på fem milliarder kroner for perioden 2026–2030. Planen skal styrke smoltproduksjonen, øke kapasitet og effektivitet, og redusere biologisk risiko både på Færøyene og i Skottland.
Bakkafrost venter at det globale laksetilbudet øker med rundt ni prosent i 2025, men fastholder at selskapets sterke biologi, smoltstrategi og landbaserte satsinger vil gi et solid grunnlag for videre vekst.
– Bakkafrost har et sterkt fokus på å sikre en balansert flyt til de ulike markedene for å øke diversifisering og redusere markedsrisiko, opplyser selskapet.
77 prosent økning
Kontantstrøm fra drift ble -204 millioner kroner, mot 1,036 millioner i Q2 2024. Netto rentebærende gjeld økte til 3,8 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet, blant annet etter utbetaling av utbytte på 501 millioner kroner i mai.
I rapporten skriver de også at fôrsegmentet hadde sterk vekst med 37 500 tonn solgt fôr, opp 14 prosent fra året før.
Samtidig økte innkjøpet av marine råvarer med hele 77 prosent. Eksternt salg av fiskemel og fiskeolje falt imidlertid betydelig sammenlignet med fjoråret, noe som ga press på marginene.
