– Kan gi unødig lidelse for fisken
Det mangler dokumentasjon på at oppdrettsfisk holdes bevisstløs fra bedøving til død ved avblødning. Det mangler også kunnskap om hvor godt dagens slaktemetoder og utstyr ivaretar velferden til ulike arter.
Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en ny vurdering gjort for Mattilsynet.
Bakgrunn
Millioner av oppdrettsfisk slaktes i Norge hvert år, og lovverket skal beskytte fiskenes velferd under slakteprosessen. Det er krav om at alle individer skal bedøves og holdes bevisstløse til de er bekreftet døde.
VKM har oppsummert tilgjengelig kunnskap og vurdert fiskevelferd ved slakting, samt undersøkt hvilke kriterier for dokumentasjon som er nødvendig for de ulike artene med de forskjellige bedøvelse- og avlivingsmetodene.
Konklusjoner
VKM har undersøkt bedøvelse med elektrisitet og slag.
– Vi fant lite dokumentasjon på hvor lang tid fiskene er bevisstløse, eller hvor stor andel av fiskene som ikke er tilstrekkelig bedøvet ved avliving, sier Åsa Espmark, som er faglig leder for rapporten.
– Dette bør dokumenteres for å hindre at fiskene opplever stress og smerte under slakteprosessen. Videre kan det bli utilstrekkelig bedøvelse, og dermed unødig lidelse, for fisk som kommer med halen først, eller når for mange fisk kommer inn i maskinene samtidig. Hvor ofte dette skjer, er ikke godt dokumentert.
Rapporten omfatter fiskearter som oppdrettes i Norge. Disse er laks, regnbueørret, røye, ørret, kveite, piggvar, torsk, flekksteinbit og yellowtail kingfish. I tillegg inkluderer rapporten fisk som brukes til lakselusbekjempelse (rognkjeks, berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt). Villfisk (sei, hyse) som kan komme inn i merdene under produksjonsfasen er også inkludert.
De ulike fiskeartene har forskjellig anatomi, fysiologi og adferd, og dette påvirker effekten av bedøving og avliving. Spesielt hos bunnlevende fisk (kveite, piggvar, flekksteinbit) vil individuelle variasjoner i hjernens plassering påvirke effekten av slaktemetodene. Fiskevelferden kan bli svekket når maskinene ikke er riktig tilpasset til fiskenes art og størrelse. VKM fant noe kunnskap som omhandler laks, men det er usikkert om dette kan overføres til andre arter.
Kan påvirke fiskevelferden
VKM konkluderer med at det mangler dokumentasjon på at fiskene er bevisstløse til de er døde ved avblødning. Tiden det tar fra blodkar kuttes til hjerneaktiviteten opphører, varierer mellom artene og er ikke godt dokumentert.
– Mangel på kunnskap kan påvirke fiskevelferden, sier Espmark.
Det mangler data på sammenhengen mellom måling av hjernens elektriske aktivitet (EEG) og indikatorer for adferd og fysiologi, både for å dokumentere at fisken er bevisstløs etter bedøving og død etter avblødning. Denne dokumentasjonen mangler for alle fiskeartene som er vurdert i rapporten.
VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risikoen skal håndteres.
